Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Name:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

mandag, oktober 30, 2006

Møtekampanje avlyst på grunn av motstand fra muslimer

I fjor sommer talte jeg på en konferanse med tusenvis av mennesker midt i Kigoma sentrum. Likeledes ble det holdt en annen stor møtekampanje der i fjor av en misjonsorganisasjon her i Tanzania.

Nå hadde jeg planlagt en stor møtekampanje nettopp i Kigoma, i november. Den er vi imidlertid blitt nektet å holde. De lokale myndighetene skylder på "ufordelaktige omstendigheter". Det som ligger bak er trusler fra muslimer.
I sommer ble også den samme misjonsorganisasjonen, som er nevnt ovenfor, nektet å holde sin planlagte utendørs-kampanje. De måtte være i en kirke i stedet for. Der var det altfor liten plass, selv om de prøvde med å sette opp høyttalere, slik at de som stod utenfor kunne høre.
Det kan i høyeste grad settes spørsmålstegn ved denne avgjørelsen fra de lokale myndigheters side. Politisjefen der er muslim. Det som har satt muslimers sinn i kok er en kristen debattant som holder debattmøter med muslimer. Nå vil ikke vi, og heller ikke de fleste pastorene her, velge en slik fremgangsmåte. Vi vil bare forkynne evangeliet.
Men denne avgjørelsen fra myndighetenes side vil vi følge opp.

Nå blir det i stedet mer utvidet tid til kampanjer i Dar Es Salaam, Tanzanias største by, i to menigheter - i forskjellige områder av byen.

Islamsk offensiv.
Selv om de offisielle tallene er annerledes, er i realiteten over 50% av befolkningen kristne. Noe over 30% er muslimer. Det vitner om hvordan kristendommen har gått frem sør for Sahara. Og antallet kristne øker fortsatt mest her i Tanzania.
Samtidig møter de kristne et islam på offensiven. Avslaget på å holde møtekampanje utendørs i Kigoma illustrerer det. Muslimene har som mål å fylle Dar Es Salaam med moskéer, og senere hele landet. Men vi vet at Gud har en annen plan. Derfor er det viktig å trene ledere som kan gå i bresjen for en frimodig og åndskraftig forkynnelse av evangeliet. Mirakler, tegn og under må følge forkynnelsen og de troendes vitnesbyrd. Intet overbeviser muslimene som det!
Derfor opplevdes det meningsfullt å få undervise bibelskolestudenter i Arusha forrige uke, de fleste av dem pastorer og forkynnere.

Trosfrihet
Nå er Tanzania et land med trosfrihet. De nasjonale myndighetene vil ikke ha noen ekstremisme. Tvert imot, de vil at folk med ulik religion skal leve fredelig sammen. Det gjelder også på Zanzibar hvor befolkningen er 97% muslimsk.

Nettopp nå befinner jeg meg på Zanzibar. I går preket jeg i Assemblies of God menigheten, den største pinsemenigheten på denne øyen. Det ganske nye kirkebygget var fullsatt med flere hundre til stede. Det er meget oppmuntrende å se hvordan denne menigheten har vokst på noen få år.
På møtet i går vitnet flere stykker om at de opplevde helbredelse fra forskjellige lidelser. Og midt blant disse vitnesbyrdene kom det også, uoppfordet, en for å søke frelse fordi hun merket Guds nærvær.

(Denne artikkelen er en senere og omskrevet versjon av forrige ukes blogg fra Afrika.)

torsdag, oktober 19, 2006

Vinn muslimene gjennom mirakler!

Muslimene har blitt meget høyrøstede de senere årene. Det foregår noe man kan kalle en muslimsk vekkelse mange steder. Trusler, vold og terror er en fremtredende del av dette bildet.
Men nettopp disse muslimene skal vi vinne for Kristus. Nå finnes det mange fredelige og gode muslimer også, det store flertallet av dem. Men uansett, fredelige eller ikke, vi skal møte dem med Kristi kjærlighet og vinne dem for ham.
Dette muslimske engasjementet representerer egentlig en positiv mulighet. Det betyr at de er sterkt engasjert av spørsmålet om Gud. Når muslimer får møte den sanne Gud, blir de desto mer nidkjære for ham. Paulus er en parallell nettopp til dette. Likegyldigheten overfor Gud er ikke noe positivt.

Tegn og under
Erfaringen viser at det er intet som overbeviser en muslim mer enn det å se tegn og under, og å møte Den Hellige Ånds overnaturlige virke. Det har jeg selv sett, for min del spesielt i Afrika. Muslimene kommer til tro når de ser miraklene skje.

Om et par dager skal jeg til Tanzania. Hovedtolken min der, John, vokste opp som muslim i Kigoma ved Tanganyika sjøen. Som ung var han tilstede på kristne utendørs-møter. Der så og hørte han mennesker vitne om helbredelse. Da han kom hjem, spurte han faren sin om dette. "Ja," svarte faren, "Gud hører alle menneskers bønner, også kristnes bønner."
"Men hvorfor skjer ikke slike ting blant oss da," spurte John. Etter hvert begynte han å lese Bibelen selv. Han ble så grepet av det han leste, spesielt Bergprekenen. Den var så annerledes. Han måte lese om og om igjen det som står der. Til slutt bad han Gud vise ham hva som var rett, islam eller kristendommen. Og Gud talte til ham i en drøm, og han ble en kristen.

Hvilken "trolldoktor"?
Zanzibar, som tilhører Tanzania, er en øygruppe som er 97-98% muslimsk. Under et pastor- og lederseminar som jeg hadde der for et par år siden, deltok også konen til en eldste. Hun hadde ikke kunnet høre, og heller ikke snakket på et par år. Da vi bad for henne, begynte hun både å høre og snakke.
Da hun og mannen kom tilbake til landsbyen hvor de bodde, spurte naboene: "Hvilken trolldoktor har du vært hos?" Svaret er: Hans navn er Jesus Kristus!

I en litt tidligere artikkel på denne bloggen skrev jeg om: Proklamasjon, demonstrasjon, argumentasjon. "Disse tegn skal følge dem som tror," sa Jesus (Mark 16). Og disse tegnene gjør sin virkning. Det er slik for muslimer, men også for alle andre.

torsdag, oktober 12, 2006

Norsk Teologisk Forum - Israel og "muren"

Norsk Teologisk Forum har kommet med en uttalelse om Israel og Palestina. Blant annet tas landløftene til Israel i Det gamle testamentet opp. Man kan være både enig og uenig med ulike punkter i denne uttalelsen.
Landløftene til Israel gjelder fortsatt i dag. De skal ikke bare åndeliggjøres. Men når og hvordan de skal oppfylles, er et annet spørsmål. Jeg tror at de ikke kan realiseres fullt ut før Jesus kommer igjen, og de endetidsbegivenheter som er knyttet til det, inntreffer.

"Muren"
Det som har vakt mest oppsikt ved Norsk Teologisk Forums uttalelse, er at den kritiserer Israel for byggingen av sikkerhetsgjerdet, eller "muren", mot palestinske områder.
Svært mange norske kirkesamfunn er med i Norsk Teologisk Forum, og står slik sett, formelt, bak uttalelsen.

Ikke Pinsebevegelsen imidlertid. Det er nok ingen tvil om at det Norsk Teologisk Forum sier på dette punkt står i skarp kontrast til det som er det rådende syn blant pinsevenner.
Gunnar Jeppestøl, leder i Pinsebevegelsens lederråd, uttrykker i Dagen den 12.10 forståelse for Israels bygging av dette sikkerhetsgjerdet. Han sier: "Jeg vil være veldig forsiktig med å kritisere Israel for å beskytte sine innbyggere, og det er lett å sitte i Norge og fremføre sine synspunkter. Men hadde folk blitt drept på Karl Johan på grunn av terror, tror jeg nok at norske myndigheter hadde reagert."

Det er kritikkverdig av Norsk Teologisk Forum å komme med en politisk uttalelse om et spørsmål som dette. Selvsagt må det være lov å kritisere Israel, som de sier. Men på dette punkt røpes det mangel på forståelse for Israels situasjon. Det henvises til FN. For det første er imidlertid ikke FN ufeilbarlig. Det består av summen av de land som er med der - og disse er, som kjent, langt fra fullkomne. For det annet taler de FN resolusjoner som Norsk Teologisk Forum henviser til, om at Israel skal få leve bak sikre og anerkjente grenser. Hvor de grensene skal gå, er et forhandlingsspørsmål.

Jo Benkows kronikk i Aftenposten
Tidligere stortingspresident Jo Benkow har den 13.10 skrevet en meget lesverdig kronikk i Aftenposten om spørsmålet. Han går inn på staten Israels opprettelse, bakgrunnen og utviklingen frem til i dag. Benkow skriver blant annet: Det går rett og slett ikke an å bedømme Israel med vår egen beskyttede freds standard. Vi kan jo fullstendig risikofritt slå ring om menneskerettighetene og vår egen fortreffelighet.

Om "muren" skriver han: "Den utskjelte muren som israelerne har bygget, er også et kostbart tiltak. Mange mener muren er folkerettsstridig. Men israelerne har ikke bygget muren for å gjøre livet vanskeligere for palestinerne, men fordi de mener muren bidrar til økt trygghet for egne innbyggere. Israel er ikke blitt en mektig militærmakt for å drive erobringskrig. Da de oppnådde en endelig fredsavtale med Jordan, ble man på fredelig vis enige om grensespørsmålet. Da Israel inngikk en fredsavtale med sin tidligere erkefiende Egypt, etter president Sadats historiske reise til Israel, ga de uten videre tilbake de landområder de tidligere hadde erobret, inkludert oljekilder Israel totalt mangler. Statsminister Barak tilbød å gi tilbake hele 97 % av det landområde som Israel hadde okkupert i bytte mot en fred. Det ble avslått av palestinerne."
Les kronikken på Aftenpostens nettside.

Pinsebevegelsen og Norsk Teologisk Forum
Torsten Menzoni, pastor i Pinsekirken Tabernaklet, Bergen, og styremedlem i nye Norges Kristne Råd (nNKR) skriver i en kommentar til denne artikkelen: "Som styremedlem i nNKR kan jeg si at hverkan arbeidsplan, tematikk eller skriftlige uttalelser har vært behandlet i nNKR. Teksten står ikke på vegne av nNKR og heller ikke i enighet med nNKR. Poenget er jo at de fleste medlemmene i nNKR også er med i NTS, men ikke pinsebevgelsen." Norsk Teologisk Samtaleforum (NTS) er ikke beskrevet i vedtekter eller statuttene til nNKR, sier han.
Se "Comments".

Proklamasjon - demonstrasjon - argumentasjon

Vi skal proklamere - forkynne - de gode nyhetene om Jesus Kristus. Når vi gjør det, behøver vi både demonstrasjon og argumentasjon.
Med demonstrasjon menes at forkynnelsen av Guds ord skal stadfestes av tegn og under. Med argumentasjon tenkes det på at Ordet skal forsvares også av intellektuelle argument, når det behøves. Både Paulus, Stefanus, og Apollos, for eksempel, la vekt på begge deler (Rom 15, 18-19; Apg 17, 16-31; 6, 8-10; 18,28).
Denne bloggen vil handle mye om disse to sidene. To tidligere artikler gjør det: "Uten Gud - ingen mening" og "Er helbredelse ved bønn humbug?"

Europas tøffe ungdommer
Tegn og under er minst like aktuelt i dag som det noen gang har vært - også for Europas harde og tøffe ungdommer.
I sommer deltok to tjueåringer, Kristoffer og Steinar, fra Kristkirken i Bergen på et seminar under Sommerstevnet på Hedmarktoppen. Der fortalte de hvordan de det siste året har bedt for syke også på gatene og blant skoleungdommer. Og helbredelser skjer hele tiden.

Ofte virker ungdommene totalt uinteressert i kristendom. Men når helbredelser finner sted, våkner de og vil høre. På en samling på en skole med ca. 70 ungdommer tilstede, ble det bare mas og bråk. Ingen brydde seg om å høre. En av ungdommene måtte, imidlertid, stå hele tiden fordi hun hadde problem med halebenet. De bad for henne og for første gang på en uke kunne hun sitte. Noen andre ble også helbredet. Plutselig har de 70 ungdommer foran seg som vil lytte. På vei ut, i gangen etterpå, er det flere som spør hvordan de kan bli kjent med Jesus.

Ved annen anledning møtte de en muslimsk ungdom på en parkeringsplass utenfor en skole. Han haltet på grunn av en kneskade. De fikk, etter litt samtale, be for ham. "Blir jeg bra, så skal jeg bli munk," sa han. "Det behøver du ikke," sa de. Han ble bra, bannet (ofte er det reaksjonen) - og utbrast at han var blitt en kristen! Han og en annen avtalte å se The Passion of the Christ samme kveld.
Ofte går de til de som virker tøffest først, fortalte Kristoffer og Steinar. Mange undommer har begynt å gå ut på denne måten, og Europas harde og tøffe ungdommer har begynt å lytte.

De bare lo
Noen ungdommer i München, kledd i en slags satanist-klær bare lo da den yngste gutten min og en annen prøvde å vitne for dem. De to var ute og evangeliserte med Jesus Revolution. Så kom en ung jente dit. Hun kalte seg ateist og trodde ikke på noe av det hun fikk høre. Men hun hadde skadet kneet og hadde smerter i det etter kick-boksing. De fikk be for henne, men ingenting hendte. Så de lo igjen. Men så spurte gutten min og den andre om de fikk be en gang til. Det fikk de. Med ett var smertene borte.
Og både hun og de andre spottende ungdommene var plutselig åpne som en låvevegg.

onsdag, oktober 04, 2006

Advar Nobelpris-komitéen!

Om noen dager skal det bekjentgjøres hvem som får årets fredspris. En av dem som er nominert, og som ansees som en sannsynlig kandidat, er presidenten i Indonesia, Susilo Bambang Yudhoyono. Det skyldes hans meglingsinnsats i Aceh-provinsen. Den norske regjeringen har hatt ham som sin gjest og omtalt ham i positive ordelag. Det gjorde for eksempel utenriksminister Støre på tirsdag på TV 2 i debattprogram om Muhammed-karikaturene.

Men den indonesiske presidenten bør ikke få fredsprisen.
Skriv derfor for sikkerhets skyld til Nobelinstituttet og fraråd dem å gi president Yudhoyono prisen. Adresse: Henrik Ibsensgt. 51, 0255 Oslo, eller for e-post adresser, se: http://nobelpeaceprize.org/nor_inst_stab.html

Blant dem som har engasjert seg i saken her i Norge er Krf-leder, Dagfinn Høybråten og Norsk Misjon i Øst,

Ikke verdig prisen
Grunnen til at den indonesiske presidenten ikke bør få prisen er følgende:
Natt til den 22. september i år ble tre kristne menn, Tibo, Riwu og da Silva, henrettet. De var erklært skyldige i å organisere et væpnet angrep med drap på 70 muslimer. Her dreier det seg imidlertid etter alt å dømme om et grovt justismord. De tre har benektet anklagene og søkt presidenten om benådning. Etter flere utsettelser ble imidlertid dommene fullbyrdet. Men president Yudhoyono kunne ha benådet dem.
Blant annet har Amnesty International, EU og paven protestert uten å bli hørt. Mange mener at dette var en politisk henrettelse for å balansere den dødsdom som tre muslimer har fått etter terroraksjonen på Bali. Faktisk støttet politisjefen i den aktuelle provinsen i Indonesia utsettelse av henrettelsen og ønsket å finne sannheten i saken. Men mange fryktet politisjefen ble byttet ut for å etterkomme mobbens krav om henrettelse.

Forfølgelse av kristne
Indonesia har, med sine 240 millioner innbyggere, verdens største muslimske befolkning. Samtidig har landet en kristen minoritet på 20 millioner. De siste årene har det rast en sterk forfølgelse av kristne i noen områder av Indonesia. Tusener av kristne er blitt drept, hundrevis av kirker er ødelagt. "Halshuggingen av tre kristne skolejenter i oktober i fjor er blant de mest groteske angrepene på kristne det siste året. De tre jentene var på vei til en kristen privatskole i provinsen Sentral-Sulavesi da de ble angrepet av maskerte menn. En fjerde jente overlevde så vidt. Det vakte også internasjonal oppsikt da tre søndagsskolelærere for et år siden ble dømt for å "kristne" muslimske barn. At barna hadde kommet til søndagsskolen med foreldrenes tillatelse, ble ikke tillagt vekt under rettssaken. De kvinnelige søndagsskolelærerne ble dømt til tre års fengsel, mens mobben som var tilstede under rettssaken krevde at de skulle henrettes" (Fra Dagens nettavis 14.09.06).

Få muslimer dømt
Samtidig er merkelig få muslimer blitt dømt for deltakelse i de voldelige opptøyene mellom muslimer og kristne på Sulawesi, og ingen av disse har fått strengere straff enn 15 års fengsel.Tibo, Riwu og da Silva ble arrestert da de holdt på med å hjelpe barn på en skole å bli evakuert.

Skandale
Det vil være en skandale om den indonesiske presidenten etter dette skulle få fredsprisen. Det vil bidra til å bryte ned respekten for menneskerettighetene. Og det vil også ha en skandaliserende virkning på fredsprisen som sådan.
Som kristne har vi en plikt til å stå sammen med våre forfulgte søsken uansett hvor i verden de befinner seg. Akkurat nå gjelder det våre trossøsken i Indonesia.

De henrettedes gripende vitnesbyrd
De dødsdømtes pastor forteller at dødsdommene førte til at mennene søkte åndelig styrke. "Tibo som var analfabet, lærte seg å lese Bibelen og kunne fortelle pastoren at han hadde lest Bibelen tre ganger fra perm til perm.
– Vi har lært mer om Guds kjærlighet innenfor fengslet enn vi ville ha gjort utenfor, sa Tibo til sin pastor.Da datoen for henrettelsene nærmet seg, vitnet Tibo, Riwu og da Silva om at de hadde funnet styrke og trøst i sin tro.
– De fortalte at de var forberedt på å komme til himmelen når som helst, fordi de trodde at Gud allerede hadde gitt dem plass her. Deres ansikt skinte, de hadde ingen tegn på bekymringer eller byrder, og jeg tror at Gud hadde en vidunderlig plan for dem, forteller Tibos datter.

Mer enn 1000 sørgende fylte den katolske kirken i byen Palu, der henrettelsene fredag fant sted. Flere tusen mennesker viste "Tibo og vennene" den siste ære ved å danne lange rekker i gatene der kistene ble kjørt på vei til gravstedene.

Henrettelsene førte til et mindre opprør blant den kristne befolkningen på Vest-Timor, men kristne ledere roet ned folkemassene og ba dem om å avstå fra voldsbruk for å unngå nye konflikter mellom kristne og muslimer i området." (Fra Magazinets nettavis 25.09.06. Øvrige kilder: Dagen og Norge I DAG)