Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Navn:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

tirsdag, april 10, 2007

Etter påske - en refleksjon

Påskeferien i 2007 er slutt. Man sier "Vel overstått påske!"
Men det påsken handler om, blir vi aldri ferdig med. For påsken rører ved de største og mest påtrengende spørsmål vi mennesker stilles overfor.
Er livet bare noen tiår på jorden, og så er det slutt - helt slutt? Kroppen bare resirkuleres? Eller er det noen dypere mening? Og finnes det noe bak død og grav?

"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg," ropte Jesus da han hang på korset. Dette ropet oppsummerer i seg hele menneskets eksistensielle nød. Men det forklarer også grunnen til denne nød. Årsaken er å finne i menneskets synd og opprør mot Gud. Her er gudsfraværets dypeste forklaring å finne. Og nettopp grunnproblemet tok Jesus hånd om da han døde på korset. Han sonet vår synd. Derfor er veien til Gud åpnet på nytt.
Og Jesus overvant døden for oss - gjennom sin død og oppstandelse. Han døde for oss, og vi skal få følge ham i oppstandelsen. Evig liv er for alle dem som tror på ham (Joh 3, 16).

Oppstandelsen
Kristendommen står og faller med oppstandelsen. Hvis ikke Jesus stod opp fra de døde, er kristendommen intet verdt. Det sier Paulus med rene ord (1 Kor 15).
Nærmere refleksjon viser at beretningene om oppstandelsen står meget sterkt som historisk troverdige vitnesbyrd. Det har vist seg nærmest håpløst å forklare kristendommens begynnelse hvis man ikke regner med oppstandelsen som et historisk faktum. En rekke ulike alternative forklaringer ender som usannsynlige teorier.

La meg bare helt kort nevne et par punkter:

Jesu disipler begynte å forkynne Jesus som oppstanden bare noen uker etter hans korsfestelse og død. Det gjorde de i Jerusalem, den samme byen hvor han ble korsfestet. Hvorfor åpnet ikke de jødiske lederne, som ville ha Jesus ryddet av veien, graven og påpekte at her ligger han? Det måtte jo ha vært den mest effektive måten å få stoppet denne forkynnelsen på. Svaret er nok at de ikke kunne det, for graven var tom.
Det store spørsmålet er hvordan den ble tom.

Teorien om at disiplene stjal Jesu legeme faller på sin egen urimelighet av mange grunner. Vi kan nevne steinen som var rullet foran graven, vaktene, osv. Men den viktigste grunnen er at disiplene umulig kunne ha reist Romerriket rundt og forkynt at Jesus var oppstanden hvis de hadde drevet med bedrag. Man lar seg ikke torturere og drepe for et bedrag. I så fall kunne de ha reddet sitt skinn og sitt liv ved bare å ti stille.

Og medisineres vurderinger av den behandlingen Jesus ble utsatt for, både før og under korsfestelsen, er samstemte. Han kunne ikke overleve. De forskjellige teorier om at Jesus ikke døde, kan ikke tas seriøst.

1.Korinterbrev ble skrevet på midten av 50-tallet e.kr. I kapittel 15 siterer Paulus en gammel trosbekjennelse hvor de grunnleggende begivenhetene om Jesus død og oppstandelse slås fast. Forskeres analyse av denne bekjennelsen tilsier at den ble utformet bare noen få år etter Jesus død. Med andre ord, det kan dokumenteres at kun noen år etter korsfestelsen - mens mange øyenvitner fortsatt levde - ble det proklamert at han var oppstanden.

Sir Edward Clarke, en britisk høyesterettsdommer som foretok en grundig analyse av første påskedag, sa det slik: "For meg er bevismaterialet tilstrekkelig til å avgjøre saken. I Høyesterett har jeg igjen og igjen sikret domfellelser på grunnlag av bevis som ikke har vært i nærheten av å være så overbevisende. Som advokat aksepterer jeg, uten reservasjon, evangelienes bevismateriale som vitnesbyrd av troverdige mennesker om fakta de var i stand til å dokumentere." (Lee Strobel, The Case for Christ, s. 237)