Frigivelse - med bismak

De siste sør-koreanske gislene er frigitt. Det er noe mange i en hel verden gleder seg over. Samtidig er det en dyp undertone av sorg, av to grunner: For det første er to av gislene som ble tatt, skutt. Det fikk de siste 19 gislene først vite etter at de var løslatt. For det andre har regjeringen i Sør-Korea gått med på krav fra Taliban som egentlig bør ansees for helt uholdbare.

Forbud mot misjon
Regjeringen i Sør-Korea har forbudt sør-koreanere å drive misjon i Afghanistan. Det å nedlegge et slikt forbud bryter med grunnleggende menneskerettigheter - og, enda mer alvorlig, med Guds ord, med Jesu misjonsbefaling.
Med hvilken rett kan en regjering nedlegge et slikt forbud? Det er ikke vanskelig å skjønne den sør-koreanske regjeringens dilemma. Og ei heller er det vanskelig å forstå de gode intensjonene - å få frigitt gislene.

Men er ikke denne prisen for høy? Hva kan utfallet bli på sikt? Her har man gitt etter for krav fra en terrororganisasjon. For en organisasjon som tar uskyldige sivile gisler - i dette tilfellet hjelpearbeidere - og dreper dem, og truer med å drepe dem, er en terrororganisasjon. Den afghanske regjeringen ville ikke slippe fri fanger, som Taliban krevde, av frykt for smitteeffekten. Men det den sør-koreanske regjeringen har gjort er enda verre - og smitteeffekten kan bli langt verre.
Dette kan nemlig oppmuntre andre lignende organisasjoner til lignende aksjoner for å fremme tilsvarende krav, som å forby misjon. Men selv om så ikke skulle skje, er det sør-koreanske forbudet mot misjon i Afghanistan ille nok. Millioner av kristne i Sør-Korea har bedt for gislene, og om at de måtte bli satt fri. Likeså mange kristne rundt om i verden. Var det dette disse som bad, hadde i sikte? Får ikke gleden over løslatelsen en alvorlig bismak?

Martyriets ufrakommelighet
Det oppleves lettvint å sitte her oppe i det trygge Norge og skrive dette. Og det å tenke seg inn i den skrekksituasjon gislene må ha opplevd der de satt fanget, gjør at man bør uttale seg med frykt og beven. Ingen av oss vet hvilke situasjoner vi kan havne i, i fremtiden.
Likevel, rent objektivt bedømt: Kan vi tenke oss evangeliets fremme i verden uten martyriets pris? Vi kan ønske at det ikke var slik, og håpe at det ikke blir nødvendig. Men om evangeliet skal ut til alle folkeslag og alle mennesker, kan det skje uten at noen må være villige til å bli martyrer?
Det var slik i den første kristne tid, da kristne ble kastet for de ville dyr. Og det har vært slik siden. Og slik vil det alltid være.

Det kan sikkert diskuteres om sør-koreaneres misjonsfremstøt i Afghanistan var gjort med den nødvendige visdom eller ikke. Så langt jeg har forstått, arbeidet de primært som hjelpearbeidere. Men uansett hva man måtte mene om den saken, misjon kan ikke forbys. Her er det tale om å lyde Gud mer enn mennesker. De som opplever at Gud kaller dem til å være vitner, finner alltid veier å gå - selv om de vet at martyriet kan bli prisen å betale.

Nyåndelighet - noe å lære?

Mange mennesker i vår tid er åpne for det åndelige. De har ikke tro på at tilværelsen dypest sett bare består av det materielle. På sin jakt etter kontakt med det åndelige søker de ofte inn i det som gjerne kalles nyåndelighet eller New Age. Det har Märtha Louises såkalte engelskole illustrert. Har vi noe å lære av denne nyåndeligheten?

Ja, det har vi! Bølgen av nyåndelighet bør påminne oss om hva Bibelen faktisk sier, og utfordre oss til å praktisere det. Det er til Bibelen vi skal gå for å finne sann, ekte og sterk åndelighet. Gud skapte oss til å leve i en overnaturlig dimensjon, til å leve i kontakt med ham.
Det er bare å lese Apostlenes gjerninger for eksempel. Så ser man hva det kristne livet innebærer, hva som er normal kristendom. Og de siste hundre årene har denne dimensjonen av kristenlivet fått en kraftig renessanse gjennom den globale pinsekarismatiske bevegelsen som legger vekt på Den Hellige Ånds overnaturlige virke. Over en halv milliard kristne verden over tror nå på, og praktiserer denne siden ved den kristne tro.

Må vi bli djervere?
Tiden er inne nå for en enda djervere forkynnelse av evangeliet i Åndens kraft, fulgt av de overnaturlige tegn som Bibelen beskriver: Helbredelser og mirakler, profetisk gave i funksjon, osv. (Markus 16, 15 - 20).
Det som skjedde i Danmark for et par år siden i forbindelse med evangelist Charles Ndifon er tankevekkende. Dansk TV2 gjorde et opptak fra et møte i Ringkøbing hvor han bad for syke. Et par meget overbevisende helbredelser skjedde, og disse ble fulgt opp flere måneder etterpå av filmteamet. Filmopptaket ble sendt som en del av serien "Åndenes makt", en serie som ellers befattet seg med det okkulte. Hundretusener av dansker så serien. Da så Ndifon kom til pinsekirken i København, var det kø i timesvis før møtene begynte. Mange kom ikke inn. Kirken var overfylt av folk som vanligvis ikke går i kirken, svært mange av dem New Age interesserte.

Vi skal ikke være redd for å praktisere det Bibelen sier. Vi skal gjøre som Moses, gjøre det Gud ber oss om å gjøre. Han lot seg ikke distrahere av at Faraos magikere etterlignet det han gjorde, han bare fortsatte slik Gud hadde sagt. Det var en åndskamp som pågikk mellom Satan og Gud. Men hele tiden viste Guds ånd seg som sterkest (2 Mosebok 7 - 12). Det vil vi også oppleve når vi ufortrødent gjør det Guds ord sier og lar oss lede av Den Hellige Ånd.
Tilsvarende var det med Filip i Samaria. Han forkynte Kristus, og sterke mirakler skjedde. Til og med trollmannen Simon ble imponert, og ville bli kristen han også (Apostlenes gjerninger 8, 4 - 12).

Ledet av Ånden
Vi skal få bli ledet av Den Hellige Ånd. Hvordan kan det skje?
Jo, først og fremst må vi følge det Bibelen, Guds ord, sier. Gud sier eller gjør aldri noe som går imot det han der har sagt. Han har gitt oss sitt ord som en sikker veiledning.
Dernest, når vi ber om ledelse, kan vi oppleve fred for det som er rett å gjøre eller ufred for det som er galt. Dette er noe troende til ulike tider er velkjent med.
Videre vil Den Hellige Ånd gi oss tanker om hva vi skal gjøre. Dette har med følsomhet for Åndens stemme å gjøre, noe som utvikles når vi tilbringer tid i bønn og lever i fellesskap med Kristus. Og vi kan få "kunnskaps ord", åpenbaring om hvordan andre mennesker har det for å være til hjelp for dem. Det har med det profetiske å gjøre.

En ungdom som var ute i Europa og evangeliserte tidligere i år, fortalte meg at han samtalte med en ungdom med rusproblemer om Jesus, men vedkommende virket likegyldig. Da bad han Gud om hjelp til å nå frem til ham. Plutselig fikk han det for seg at han skulle spørre ham om han var blitt forlatt av sine foreldre da han var 4 - 5 år gammel. Da våknet ungdommen med rusproblemer, og tårene begynte å komme i øynene hans. Jo, det var slik.

Men den åndelige verden er ikke nøytral. Derfor er det farlig å søke det åndelige utenom gjennom Jesus Kristus. En hendelse som er beskrevet i Apostlenes gjerninger 16, 16 - 18 illustrerer det. Paulus og Silas traff en slavepike med en spådomsånd. Hennes herrer tjente penger på hennes spådomskunst. Hun fulgte etter Paulus og de andre og ropte: "Disse mennesker er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!"
Det hun sa var rett. Likevel kjente Paulus at det var noe som ikke stemte. Det var en falsk ånd som talte, og han drev ånden ut. Etter det kunne hun ikke spå mer.
Derfor sier Bibelen: "Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud!…hver ånd som ikke bekjenner Jesus er ikke av Gud" ( Første Johannes brev 4, 1 - 3).

Er prinsessen blitt satt i gapestokk?

I et intervju sendt på NRK lørdag kveld sier prinsesse Märtha Louise blant annet: Media eksisterer jo som en slags gapestokk hvor man bare kan si hva man vil om hvem som helst. Det har jeg opplevd i mange deler av livet mitt. Det er jo ikke bare nå.

Er Märtha Louise blitt mobbet og satt i gapestokk de siste ukene? Svaret er troligvis både ja og nei. Spørsmålet er hvordan man kommenterer hennes nyreligiøse uttalelser og tiltaket med en skole hvor man skal lære å kommunisere med engler. Selv om vi er dypt uenig, skal vi alltid uttale oss med respekt og omtanke.

Ytringsfrihet
Men det ville være umulig å la være å komme med kommentarer til prinsessens utspill. Vi har ytringsfrihet. Og når prinsessen offentlig tar til orde for det som åpenbart er religionsblanding, må det bli reaksjoner.
Det bør bli det, spesielt fordi hun har den posisjonen hun har. Hun har stor innflytelse og påvirker mange mennesker på grunn av det. Derfor blir det hun sier og gjør veldig viktig. Selv om hun vil definere seg som kristen og sier at hun vil tilhøre Kirken, går hun likevel inn for en form for New Age åndelighet. Og dette må vi advare mot fordi det fører folk vill - bort fra Jesus Kristus som den eneste veien til Gud (Joh 14, 6).
Vi tror på engler, Guds engler, Men den åndelig verden er ikke bare god, eller nøytral. Satan kan også skape seg om til en lysets engel, og hans engler med ham. Derfor beveger man seg inn i et farlig minebelagt område om man søker kontakt med den åndelige verden uten å gå gjennom Jesus Kristus.
Dette kan vi ikke tie om.

En takk til Kokkvold
Likesom i striden om Muhammed-karikaturene har generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund nok en gang rykket ut til forsvar for ytringsfriheten. Han sier blant annet: Gapestokk som en generell karakteristikk av norske medier er dypt urettferdig. Han peker på at prinsessen selv har valgt å gå ut offentlig med sitt forhold til engler.
- Vi lever altså i et åpent samfunn der dette vekker oppmerksomhet og dermed debatt, sier han.

Kokkvold fortjener takk for sitt stadige modige forsvar for ytringsfriheten.

Pluss og minus
Nå er det pluss og minus ved Märtha Louises utspill. Minuset er at hun presenterer en åndelighet på avveie. Men samtidig er det også en positiv side: et sterkere fokus på åndelige spørsmål. Dette vil jeg komme tilbake til i en ny artikkel.