Proklamasjon - demonstrasjon - argumentasjon
Vi skal proklamere - forkynne - de gode nyhetene om Jesus Kristus. Når vi gjør det, behøver vi både demonstrasjon og argumentasjon.
Med demonstrasjon menes at forkynnelsen av Guds ord skal stadfestes av tegn og under. Med argumentasjon tenkes det på at Ordet skal forsvares også av intellektuelle argument, når det behøves. Både Paulus, Stefanus, og Apollos, for eksempel, la vekt på begge deler (Rom 15, 18-19; Apg 17, 16-31; 6, 8-10; 18,28).
Denne bloggen vil handle mye om disse to sidene. To tidligere artikler gjør det: "Uten Gud - ingen mening" og "Er helbredelse ved bønn humbug?"
Europas tøffe ungdommer
Tegn og under er minst like aktuelt i dag som det noen gang har vært - også for Europas harde og tøffe ungdommer.
I sommer deltok to tjueåringer, Kristoffer og Steinar, fra Kristkirken i Bergen på et seminar under Sommerstevnet på Hedmarktoppen. Der fortalte de hvordan de det siste året har bedt for syke også på gatene og blant skoleungdommer. Og helbredelser skjer hele tiden.
Ofte virker ungdommene totalt uinteressert i kristendom. Men når helbredelser finner sted, våkner de og vil høre. På en samling på en skole med ca. 70 ungdommer tilstede, ble det bare mas og bråk. Ingen brydde seg om å høre. En av ungdommene måtte, imidlertid, stå hele tiden fordi hun hadde problem med halebenet. De bad for henne og for første gang på en uke kunne hun sitte. Noen andre ble også helbredet. Plutselig har de 70 ungdommer foran seg som vil lytte. På vei ut, i gangen etterpå, er det flere som spør hvordan de kan bli kjent med Jesus.
Ved annen anledning møtte de en muslimsk ungdom på en parkeringsplass utenfor en skole. Han haltet på grunn av en kneskade. De fikk, etter litt samtale, be for ham. "Blir jeg bra, så skal jeg bli munk," sa han. "Det behøver du ikke," sa de. Han ble bra, bannet (ofte er det reaksjonen) - og utbrast at han var blitt en kristen! Han og en annen avtalte å se The Passion of the Christ samme kveld.
Ofte går de til de som virker tøffest først, fortalte Kristoffer og Steinar. Mange undommer har begynt å gå ut på denne måten, og Europas harde og tøffe ungdommer har begynt å lytte.
De bare lo
Noen ungdommer i München, kledd i en slags satanist-klær bare lo da den yngste gutten min og en annen prøvde å vitne for dem. De to var ute og evangeliserte med Jesus Revolution. Så kom en ung jente dit. Hun kalte seg ateist og trodde ikke på noe av det hun fikk høre. Men hun hadde skadet kneet og hadde smerter i det etter kick-boksing. De fikk be for henne, men ingenting hendte. Så de lo igjen. Men så spurte gutten min og den andre om de fikk be en gang til. Det fikk de. Med ett var smertene borte.
Og både hun og de andre spottende ungdommene var plutselig åpne som en låvevegg.
Vi skal proklamere - forkynne - de gode nyhetene om Jesus Kristus. Når vi gjør det, behøver vi både demonstrasjon og argumentasjon.
Med demonstrasjon menes at forkynnelsen av Guds ord skal stadfestes av tegn og under. Med argumentasjon tenkes det på at Ordet skal forsvares også av intellektuelle argument, når det behøves. Både Paulus, Stefanus, og Apollos, for eksempel, la vekt på begge deler (Rom 15, 18-19; Apg 17, 16-31; 6, 8-10; 18,28).
Denne bloggen vil handle mye om disse to sidene. To tidligere artikler gjør det: "Uten Gud - ingen mening" og "Er helbredelse ved bønn humbug?"
Europas tøffe ungdommer
Tegn og under er minst like aktuelt i dag som det noen gang har vært - også for Europas harde og tøffe ungdommer.
I sommer deltok to tjueåringer, Kristoffer og Steinar, fra Kristkirken i Bergen på et seminar under Sommerstevnet på Hedmarktoppen. Der fortalte de hvordan de det siste året har bedt for syke også på gatene og blant skoleungdommer. Og helbredelser skjer hele tiden.
Ofte virker ungdommene totalt uinteressert i kristendom. Men når helbredelser finner sted, våkner de og vil høre. På en samling på en skole med ca. 70 ungdommer tilstede, ble det bare mas og bråk. Ingen brydde seg om å høre. En av ungdommene måtte, imidlertid, stå hele tiden fordi hun hadde problem med halebenet. De bad for henne og for første gang på en uke kunne hun sitte. Noen andre ble også helbredet. Plutselig har de 70 ungdommer foran seg som vil lytte. På vei ut, i gangen etterpå, er det flere som spør hvordan de kan bli kjent med Jesus.
Ved annen anledning møtte de en muslimsk ungdom på en parkeringsplass utenfor en skole. Han haltet på grunn av en kneskade. De fikk, etter litt samtale, be for ham. "Blir jeg bra, så skal jeg bli munk," sa han. "Det behøver du ikke," sa de. Han ble bra, bannet (ofte er det reaksjonen) - og utbrast at han var blitt en kristen! Han og en annen avtalte å se The Passion of the Christ samme kveld.
Ofte går de til de som virker tøffest først, fortalte Kristoffer og Steinar. Mange undommer har begynt å gå ut på denne måten, og Europas harde og tøffe ungdommer har begynt å lytte.
De bare lo
Noen ungdommer i München, kledd i en slags satanist-klær bare lo da den yngste gutten min og en annen prøvde å vitne for dem. De to var ute og evangeliserte med Jesus Revolution. Så kom en ung jente dit. Hun kalte seg ateist og trodde ikke på noe av det hun fikk høre. Men hun hadde skadet kneet og hadde smerter i det etter kick-boksing. De fikk be for henne, men ingenting hendte. Så de lo igjen. Men så spurte gutten min og den andre om de fikk be en gang til. Det fikk de. Med ett var smertene borte.
Og både hun og de andre spottende ungdommene var plutselig åpne som en låvevegg.
posted by Øyvind Gaarder Andersen | 12:26
5 Comments:
Viktig med full bredde i synliggjøringen av Gud og Hans rike ja. Modellen med proklamasjon, argumentasjon og demonstrasjon er viktig, selv om det kan stilles spørsmål ved om det er naturlig å skille proklamasjon og argumentasjon, da begge går ut på å utfordre en persons sannhetsforståelse med DHÅs hjelp, om enn på forskjellige måter.
Et aspekt som modellen dog ikke inkluderer, og som jeg mener bør være med, er livsdemonstrasjon, eller livskonforntasjon, der en kan observere livsstil eller endringer i livsstil som uttrykker aspekter av Guds natur. Når en mann blir kristen og dermed slutter å slå konen sin, eller kaste bort lønningen på fyll første dagen, kan dette i mange kulturer være et minst like sterkt vitnesbyrd som en helbredelse.
Enig det du sier, "big man". Trekanten "proklamasjon, demonstrasjon, argumentasjon" kan godt utvides til en firkant hvor livet en lever kommer med.
Poenget er imidlertid å fremheve beydningen av tegn og under - og også berettigelsen av argumentasjons-siden. Ofte i kristne miljøer fremhver man enten det ene eller det andre. Men begge sidene bør høre med.
Både proklamasjon og argumentasjon flyter sammen som du sier, likesom og demonstrasjon. Samtidig blir det vel en forskjell på en proklamerende forkynnelse og en argumenterende forkynnelse eller samtale.
Jeg er glad for deg Øyvind Gaarder Andersen! Du har troverdighet på dette emnet, og har vært en foregangsmann for helbredelsens tjeneste i Norge.
Stå på!
Dette lukter av løgn og bedrag!
stinker, gjør det. profisjonell stank! mugg og råtne sokker, puss tennene en gang til, puuh, desifiser munnen din.
ikke tro det hjelper med de dere friskisene du tygger i deg. Øyvind da!
Legg inn en kommentar
<< Home