Stortingsvalget 2009 – et avgjørende valg!

Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner… for alle mennesker, for konger og alle som er i høy stilling…

1 Tim 2,1-2

Mandag den 14. september er det stortingsvalg. Ethvert stortingsvalg er viktig. Hvem som skal styre landet og hvem som skal utgjøre den lovgivende forsamling, er på ingen måte uvesentlig. Derfor bør vi være våkne og be nå i innspurten av valgkampen! De jevne meningsmålingene kan også anspore oss til det.
Og alle bør bruke sin stemmerett, ellers gir de sin stemme til noen andre – til et parti de kanskje ikke ville stemt på.

Viktige verdivalg!
Det sies gjerne at evangeliets forkynnere ikke skal ta partipolitisk stilling. Den kristne tro er hevet over partipolitiske skillelinjer. Det er sant.
Men samtidig tar man stilling i viktige verdispørsmål, i viktige etiske spørsmål, når man stemmer på et parti. Noen ganger dreier dette seg om så avgjørende saker at man ikke kan tie – selv om det innebærer å uttale seg om partiprogrammer.
Ved forrige stortingsvalg var det tydelig at en ny ekteskapslov kunne bli innført, alt etter hvilke partier som fikk flertall. Den gangen hevdet jeg at kristne som ville være bibeltro, ikke burde stemme på partier som hadde programfestet ny ekteskapslov. Nå er dessverre en slik lov innført, støttet også av partirepresentanter man ikke hadde ventet det av.

Religionsfriheten
Også ved årets valg tar man viktige verdivalg. For det første burde et nytt storting omgjøre den nye ekteskapsloven – som ikke minst innebærer et overgrep mot barns rettigheter når det gjelder å ha en mor og en far.
Så har ett parti, FRP, tatt temaet aktiv dødshjelp i sin sitt program. Heldigvis går både legeforeningen og de øvrige partiene imot dette. I kommende stortingsperiode får nok et slikt forslag derfor neppe tilslutning. Men på sikt er det all grunn til å ta dette alvorlig.

Årets valg handler i stor grad om demokratiske rettigheter, om religionsfrihet - om frihet til å følge sin overbevisning, i stedet for å styres av en formynderstat. Her har det fra den nåværende rødgrønne regjeringen kommet skremmende signaler. Et eksempel er at Frelsesarmeens Ungdom ble fratatt statstøtten fordi organisasjonen fastholder Bibelens syn på homofili.
Nå ble dette riktignok omgjort. Men det første vedtaket er likevel symptomatisk for de holdninger som råder. Man merker signalene fra regjeringspartier som viser sitt ønske om å presse trossamfunn og organisasjoner til ensretting, i tråd med regjeringens syn. Den helt berettigede statsstøtte som disse trossamfunn og organisasjoner får, er begynt å bli truet.
Ja, på visse områder har den negative innstilingen til private kristne tiltak allerede gitt betydelige utslag. For eksempel er både Frelsesarmeens og Evangeliesenterets arbeid overfor rusmisbrukere blitt kraftig beskåret på grunn av redusert støtte fra det offentlige.
Den negative innstillingen til private kristne skoler merkes også, selv om et kompromiss ble inngått. Spesielt fra ett av regjeringspartiene, SV, er dette tydelig.

Asylpolitikken er et annet tema som hører inn under religionsfriheten. Norske myndigheter tar ikke forfølgelse på grunn av religion på alvor. Iranske konvertitter er et tydelig eksempel på det. På dette området er det bare KrF som har engasjert seg.

Så disse spørsmålene er det all grunn å ta i betraktning når man går til stemmeurnene.