Ordets forkynnelse - med medfølgende tegn

Forrige uke avsluttet vi en utendørs møtekampanje i Dar Es Salaam. Evangeliet ble forkynt, mennesker søkte frelse - og Ordet ble stadfestet av medfølgende tegn, slik Jesus selv lovte.

Helbredelser
Mange vitnet om helbredelse, fra forskjellige sykdommer. En ung dame som var blitt døv, fikk hørselen tilbake. Et par stykker ble helbredet fra delvis lammelse i armen. Øresus forsvant. Noen som hadde vanskelig for å gå, kunne hoppe og springe - berørt av Guds helbredende kraft.
Vi fikk også høre at en av dem som var med på møtene under kampanjen i fjor, var blitt frisk fra HIV. Etter å ha vært på møtene gikk hun til ny legeundersøkelse, og testen viste at hun ikke lenger hadde HIV.
Pastoren fortalte forresten om en mann i menigheten som skulle opereres for brokk. Han kom for å be om Guds velsignelse over operasjonen - ingen dum idé! Men pastoren foreslo at de også kunne be om full helbredelse, og det gjorde de. Da legene skulle operere, fantes det ingen brokk lenger. Vi skal arbeide med å få frem mer medisinsk dokumentasjon når det gjelder slike helbredelser.

Ny kampanjeplass
Jeg har tidligere skrevet at den samme plassen hvor vi hadde kampanje i fjor, skulle benyttes. Det lot seg imidlertid ikke gjøre på grunn av kommunalt byggearbeid. Plassen vi brukte i fjor var full av store hauger med sand. Derfor ble en annen åpen plass brukt. Men folk samlet seg, og hver kveld søkte noen frelse - og som sagt, mange vitnet om helbredelse.

Bibelskole i Arusha
Denne uken har jeg undervist på en bibelskole i Arusha. Mange av studentene her er pastorer eller forkynnere fra ulike deler av landet. Noen av dem er også pastorer for ganske store menigheter. Det er lovende å se den hungeren de har etter Gud, og etter å bli brukt av ham.

Kvalitetsvekst på Zanzibar

Allerede første kvelden under møtene våre på Zanzibar kom en muslimsk kvinne frem for å motta Kristus under frelsesinnbydelsen. Samtidig vitnet hun om helbredelse fra en plage i brystet.
Deretter kom hun tilbake kveld etter kveld. Hun var nesten ikke til å kjenne igjen. Slik en positiv forandring hadde skjedd med henne! Sine fire barn hadde hun også med seg.
Pastoren i City Church spurte henne undrende om hva hennes mann, som er muslim, sa til at hun kom til møtene. Nei, han syntes det var så bra at hun var blitt frisk, fortalte hun, at det var helt i orden for ham at hun gikk på møtene.
Dette er et eksempel på hvordan mennesker kommer til tro på Kristus på det 97% muslimske Zanzibar.

Kvalitetsvekst
Som jeg har fortalt, har møtebesøket i denne menigheten økt fra rundt 500 for et år siden - til nå over 700 på gudstjenesten søndag formiddag. Jevnt og trutt kommer mennesker til tro. God oppfølging av nye troende er en viktig nøkkel.
Da mennesker kom frem under frelsesinnbydelsen, spurte pastoren: Hvem i menigheten her fulgte deg hit? Så ble vedkommende kalt frem for å gå med den nye troende tilbake til plassen, for senere å følge opp ham eller henne. Deretter blir det holdt kurs for de nyfrelste.
Det var bemerkelsesverdig at de som kom til tro under ukens møter, var tilstede på søndagens gudstjeneste.
Oftest er nettopp dette flaskehalsen - også i Norge - å få de nyfrelste til jevnlig å komme på menighetens møter.

Kirkehistorie skrives på Zanzibar

På lørdag var jeg tilstede på dåpsmøte på Zanzibar som er 97% muslimsk. Rundt 40 nye kristne ble døpt i havet, på en av strendene der. De hadde nettopp avsluttet et tre måneders kurs for nyfrelste. Flere av dem hadde vært muslimer tidligere.

Det var pastoren i den stadig voksende pinsemenigheten, City Church, tilhørende Assemblies of God, som døpte de nye troende. De kommer i hovedsak fra tre typer bakgrunn, forklarte han meg.
De kan for det første være ikke-muslimer. Videre har man dem som opprinnelig har kristen bakgrunn, men som av ulike grunner var blitt muslimer - og nå er blitt frelst. Og så har man dem som kommer fra tradisjonelle, sterkt muslimske familier. For disse siste kan det å bli kristen bli veldig tøft. Det er eksempler på at de er blitt kastet ut hjemmefra.

En av dem som ble døpt, og som tilhørte en muslimsk familie, møtte opprinnelig sterk motstand hjemme. Men fordi hun var blitt helbredet fra angst, søvnproblemer og mareritt, godtok familien at hun ble kristen, fortalte pastoren meg.
Nettopp helbredelser, tegn og under er noe av det som overbeviser muslimer mest. En av lederne i menigheten, en tidligere muslim, fortalte meg at før han selv ble kristen, lot han sin kone få gå i kirken fordi hun ble helbredet etter forbønn. Det er bedre å ha en frisk kone som går i kirken, enn en syk kone som er muslim, tenkte han.

Kirkehistorie skrives
Det er fascinerende og oppmuntrende å registrere den veksten City Church opplever på dette så muslimske Zanzibar. Det er noe helt nytt i Zanzibars historie. Da jeg var her for 7 år siden, var de 70 - 80 stykker. I fjor var det ca. 500 på møtet søndag formiddag. Nå sist søndag var det nærmere 700.
Den anglikanske kirken ruver riktignok som katedral i Zanzibars Stone Town, bygget over nøyaktig det stedet hvor slavene ble solgt. (David Livingstone som kjempet mot slaveriet, har et minnesmerke i denne kirken.) Men de ulike menighetene har ellers bestått av små flokker.

Religionsfrihet
Det muslimske Zanzibar, hører til Tanzania, og myndighetene vil ha religionsfrihet. Det store flertallet av kristne og muslimer har også lært seg å leve sammen og respektere hverandre. I fjor hørte jeg for eksempel om en muslim som hjalp menigheten etter et tyveri. Han kom tilbake fra et diskotek (hans praktisering av islam var nok ikke spesielt streng), og observerte tyvene og fulgte etter dem. Derfor kunne han fortelle politiet hvor tyvegodset kunne finnes.

Innad i familier derimot kan selvsagt situasjonen bli vanskelig så klart, når en av dem velger å bli kristen. Det har alltid kostet å følge Jesus Kristus!

På onsdag kveld begynner kampanjemøtene hvor jeg skal tale, og torsdag formiddag pastor- og ledeseminaret.