Verdens mest "beryktede" ateist sier nå: Det finnes en Gud!
Spørsmålet om Gud står absolutt på dagsorden for tiden. Det illustreres blant annet gjennom to meget ulike bøker som er kommet ut de siste par årene. Den ene er utgitt av en av våre dagers mest høyrøstede ateister, Richard Dawkins, og har tittelen The God Delusion (Gud - en vrangforestilling). Her stempler Dawkins all form for gudstro som farlig og ødeleggende.
Den andre boken er skrevet av en av det 20. århundredes mest kjente ateister, filosofen Antony Flew. Den kom ut i fjor, og har tittelen There is a God ("Det finnes en Gud"). Undertittelen er: How the world's most notorious atheist changed his mind. ("Hvordan verdens mest beryktede ateist endret oppfatning")
Antony Flew
Det er ikke minst de nyeste vitenskapelige oppdagelsene av universets beskaffenhet som har fått Flew til å forandre syn. Han har sjokkert det ateistiske etablissementet, men Flews program er at han vil følge bevismaterialet dit det leder.
Faktisk ble Flew berømt for å hevde at man skulle forutsette ateismens sannhet inntil det fremkom bevis for Guds eksistens. Nå mener han at slike bevis finnes. Tre områder av vitenskapelig forskning har hatt særlig betydning for ham. "Det første er det spørsmål som forundrer og fortsetter å forundre de fleste reflekterte vitenskapsmenn: Hvordan ble naturlovene til? Det andre er åpenbart for alle: Hvordan oppstod livet som fenomen fra ikke-liv? Og det tredje er det problem filosofene har overlevert til kosmologene: Hvordan ble universet, og med det menes alt det fysiske, til?" (s 91).
For å ta tak i det siste: Før hevdet ateister, som Flew, at universet alltid kunne ha eksistert. Men Big Bang teorien sier at universet har en begynnelse. Da oppstår spørsmålet: Hva var før?
Dette problemet er blitt så påtrengende for en del ateister at de får seg til å si at universet kom av ingenting. Men, som Flew spør: Kan noe komme fra ingenting? Og for det andre, dette "ingenting" er som regel et eller annet spekulativt "noe" - ikke et absolutt ingenting.
Som motsetning til tanken på guddommelig design har vi idéen om et multi-univers, sier Flew videre. Man spekulerer om en hel mengde univers. Men dette er spekulasjon uten noen form for bevis. Det er en teori som beviser alt og ingenting. Flew illustrerer det slik: Sett at noen sier at verden og alt i den ble til for fem minutter siden, skapt med våre minner om å ha levd i mange år, og med bevis for hendelser som skjedde for tusenvis av år siden. En slik påstand kan ikke bli motbevist. Den beviser alt og likevel ingenting.
Men selv om det skulle finnes et multi-unives, løses ikke dermed problemet: Hvordan oppstod naturlovene? Man har bare forskjøvet problemet bakover.
Flew slår fast: Det er et faktum at vi lever i et univers med bestemte lover. Liv ville ikke vært mulig uten dem. De er så finstemte at den mest ørsmå forandring ville umuliggjøre liv. Men disse lovene forklarer ikke livets opprinnelse. Det er et helt annet spørsmål. Universets lover er en nødvendig betingelse for at liv skal finnes, men de er ikke en tilstrekkelig forklaring.
Flew går også kraftig i rette med Richard Dawkins, blant annet avviser han Dawkins' påstand om at "vi, og alle andre dyr, er maskiner som er skapt av våre gener" (s. 80).
Nå er ikke Flew blitt kristen. Men han avviser ikke muligheten. Han er overbevist om at et uendelig intelligent Sinn står bak universet og vår eksistens. Og han sier (s. 158):
"Noen hevder å ha fått kontakt med dette Sinn. Jeg har ikke det - ikke ennå. Men hvem vet hva som kan skje?
En dag kanskje jeg hører en Stemme som sier: "Kan du høre meg nå?"
Richard Dawkins
Når det gjelder Richard Dawkins' bok The God Delusion (Gud - en vrangforestilling) har mange for øvrig undret seg over nivået på hans argumentasjon. Alister McGrath, professor i teologi i Oxford, har sammen med sin kone, Joanna, skrevet et svarskrift, The Dawkins Delusion ("Dawkins' vrangforestilling"). På forsiden av denne boken er ateisten Michael Ruse, professor i filosofi ved Florida State University, sitert. Ruse sier: "The God Delusion gjør meg forlegen som ateist, og McGraths viser hvorfor."
Spørsmålet om Gud står absolutt på dagsorden for tiden. Det illustreres blant annet gjennom to meget ulike bøker som er kommet ut de siste par årene. Den ene er utgitt av en av våre dagers mest høyrøstede ateister, Richard Dawkins, og har tittelen The God Delusion (Gud - en vrangforestilling). Her stempler Dawkins all form for gudstro som farlig og ødeleggende.
Den andre boken er skrevet av en av det 20. århundredes mest kjente ateister, filosofen Antony Flew. Den kom ut i fjor, og har tittelen There is a God ("Det finnes en Gud"). Undertittelen er: How the world's most notorious atheist changed his mind. ("Hvordan verdens mest beryktede ateist endret oppfatning")
Antony Flew
Det er ikke minst de nyeste vitenskapelige oppdagelsene av universets beskaffenhet som har fått Flew til å forandre syn. Han har sjokkert det ateistiske etablissementet, men Flews program er at han vil følge bevismaterialet dit det leder.
Faktisk ble Flew berømt for å hevde at man skulle forutsette ateismens sannhet inntil det fremkom bevis for Guds eksistens. Nå mener han at slike bevis finnes. Tre områder av vitenskapelig forskning har hatt særlig betydning for ham. "Det første er det spørsmål som forundrer og fortsetter å forundre de fleste reflekterte vitenskapsmenn: Hvordan ble naturlovene til? Det andre er åpenbart for alle: Hvordan oppstod livet som fenomen fra ikke-liv? Og det tredje er det problem filosofene har overlevert til kosmologene: Hvordan ble universet, og med det menes alt det fysiske, til?" (s 91).
For å ta tak i det siste: Før hevdet ateister, som Flew, at universet alltid kunne ha eksistert. Men Big Bang teorien sier at universet har en begynnelse. Da oppstår spørsmålet: Hva var før?
Dette problemet er blitt så påtrengende for en del ateister at de får seg til å si at universet kom av ingenting. Men, som Flew spør: Kan noe komme fra ingenting? Og for det andre, dette "ingenting" er som regel et eller annet spekulativt "noe" - ikke et absolutt ingenting.
Som motsetning til tanken på guddommelig design har vi idéen om et multi-univers, sier Flew videre. Man spekulerer om en hel mengde univers. Men dette er spekulasjon uten noen form for bevis. Det er en teori som beviser alt og ingenting. Flew illustrerer det slik: Sett at noen sier at verden og alt i den ble til for fem minutter siden, skapt med våre minner om å ha levd i mange år, og med bevis for hendelser som skjedde for tusenvis av år siden. En slik påstand kan ikke bli motbevist. Den beviser alt og likevel ingenting.
Men selv om det skulle finnes et multi-unives, løses ikke dermed problemet: Hvordan oppstod naturlovene? Man har bare forskjøvet problemet bakover.
Flew slår fast: Det er et faktum at vi lever i et univers med bestemte lover. Liv ville ikke vært mulig uten dem. De er så finstemte at den mest ørsmå forandring ville umuliggjøre liv. Men disse lovene forklarer ikke livets opprinnelse. Det er et helt annet spørsmål. Universets lover er en nødvendig betingelse for at liv skal finnes, men de er ikke en tilstrekkelig forklaring.
Flew går også kraftig i rette med Richard Dawkins, blant annet avviser han Dawkins' påstand om at "vi, og alle andre dyr, er maskiner som er skapt av våre gener" (s. 80).
Nå er ikke Flew blitt kristen. Men han avviser ikke muligheten. Han er overbevist om at et uendelig intelligent Sinn står bak universet og vår eksistens. Og han sier (s. 158):
"Noen hevder å ha fått kontakt med dette Sinn. Jeg har ikke det - ikke ennå. Men hvem vet hva som kan skje?
En dag kanskje jeg hører en Stemme som sier: "Kan du høre meg nå?"
Richard Dawkins
Når det gjelder Richard Dawkins' bok The God Delusion (Gud - en vrangforestilling) har mange for øvrig undret seg over nivået på hans argumentasjon. Alister McGrath, professor i teologi i Oxford, har sammen med sin kone, Joanna, skrevet et svarskrift, The Dawkins Delusion ("Dawkins' vrangforestilling"). På forsiden av denne boken er ateisten Michael Ruse, professor i filosofi ved Florida State University, sitert. Ruse sier: "The God Delusion gjør meg forlegen som ateist, og McGraths viser hvorfor."
posted by Øyvind Gaarder Andersen | 09:02
|
14 comments
