Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Name:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

mandag, mai 21, 2007

Vekkelse eller reformasjon?

Det finnes ulike oppfatninger blant kristne om hva som er den beste strategien i dagens samfunn. Vekkelse eller reformasjon er to stikkord som antyder to forskjellige måter å tenke på.

Noen mener at vi bare skal konsentrere oss om å forkynne evangeliet. Det som er viktig er at mennesker blir frelst, og at Guds kraft får virke i samfunnet gjennom de troende. Derfor skal vi ikke engasjere oss i politiske spørsmål, spørsmål som for eksempel gjelder hvilke lover vi har, eller kan komme til å få, moralspørsmål i samfunnet eller lignende.
Ifølge noen kan et engasjement på disse områdene føre til at folk får et forvrengt inntrykk av hva kristendom er. De kan tro at kristendom er en masse gjerninger, lover og bud. Men blir folk frelst, fører det til forandring i neste omgang, sier man.

Nå har vi eksempler fra historien på at vekkelser har hatt en dyptgripende innvirkning på samfunnet. Den metodistiske vekkelsen i Storbritannia er et eksempel. Det er sagt at Frankrike fikk en blodig revolusjon, England derimot den metodistiske vekkelsen. I vårt eget land fikk vekkelsen med Hans Nielsen Hauge veldige følger også samfunnsmessig, både sosialt, økonomisk og politisk.

Begge deler
Uansett, skal Bibelen, Guds ord, virkelig få øve innflytelse på menneskene i samfunnet, må vi ikke nøye oss med vekkelse alene. Målet må også være en samfunnsmessig reformasjon. Tenkningen i samfunnet, undervisningen på skoler og universitet, landets lover, osv. må være preget av kristen tenkning. Da først får en vekkelse langvarig virkning.
Derfor er det to sider vi må legge vekt på parallelt: Vi må søke Gud, slik at vi kan forkynne evangeliet i Åndens kraft, med vekkelse som resultat. Og vi må protestere mot og kjempe imot avkristningen av landet, mot den innføring av nyhedenskap som er på vei - og fremme bibelsk tenkning. Vi må gjøre begge deler, ikke bare det ene.

Vestens hedenskap
Vestens nyhedenskap viser seg på en rekke områder, ikke minst når det gjelder lovverket. Hvilket lovverk et land har, er veldig viktig, for det er normgivende, retningsgivende for folk.
Vernet om det ufødte liv, abortloven, er et slikt viktig område. Spørsmålet om euthanasi, såkalt barmhjertighetsdrap, har også begynt å melde seg mer og mer. Aller mest akutt er for tiden to regjeringspartiers forslag om ny ekteskapslov, en såkalt "kjønnsnøytral" ekteskapslov. Det er skremmende å tenke på hvilke følger en slik lov kan komme til å få, ikke minst for barna som skal vokse opp.
Det at en slik lov kan bli vedtatt av Stortinget viser hvor avkristnet, hvor hedensk, vårt norske samfunn er blitt. Derfor er det riktig å la sin røst høres.

Opprop og underskriftskampanjer bør man derfor absolutt støtte opp om! For en tid siden pågikk underskriftsaksjonen "Nok er nok" som fikk en veldig publisitet. Nettopp nå pågår det underskriftskampanjer mot forslaget om "kjønnsnøytral" ekteskapslov. Skriv under på dem!
Se www.opprop.no/opprop.php?id=neitilfelles
Se også http://www.ekteskapet.no/ hvor du finner mye god informasjon om saken, og hvor det også pågår en underskriftsaksjon.

Det er mange måter å arbeide på for å utbre Guds rike, måter som skal få skje parallellt, og som ikke skal settes opp mot hverandre! Og kristne fra ulike leire bør stå sammen der det gjelder! Tragisk nok er det slik at i det heteste avkristningsspørsmålet for tiden, "kjønnsnøytral" ekteskapslov, går skillelinjene gjennom det som kalles kirken. Til og med biskoper fremmer nyhedenskap, med Bibelen i hånden!

Vi må våge!
Vi må våge å si fra når det gjelder! Eller kanskje vi heller, i vår situasjon, skulle si: Vi må ikke være så late at vi ikke gidder å si fra når det gjelder!
Dikterpresten Kaj Munk i Danmark, under annen verdenskrig, er et eksempel til etterfølgelse. Han nektet å tie om jødeforfølgelsen, og fikk bøte med sitt liv på grunn av det. (Dagen 14.05.07, s. 11-14) Kaj Munk sa blant annet:

Et kristent folk som sitter uten å handle når dets idealer trampes under fot, slipper forråtnelsens krefter inn i sitt sinn.