Vekkelse eller reformasjon?
Det finnes ulike oppfatninger blant kristne om hva som er den beste strategien i dagens samfunn. Vekkelse eller reformasjon er to stikkord som antyder to forskjellige måter å tenke på.
Noen mener at vi bare skal konsentrere oss om å forkynne evangeliet. Det som er viktig er at mennesker blir frelst, og at Guds kraft får virke i samfunnet gjennom de troende. Derfor skal vi ikke engasjere oss i politiske spørsmål, spørsmål som for eksempel gjelder hvilke lover vi har, eller kan komme til å få, moralspørsmål i samfunnet eller lignende.
Ifølge noen kan et engasjement på disse områdene føre til at folk får et forvrengt inntrykk av hva kristendom er. De kan tro at kristendom er en masse gjerninger, lover og bud. Men blir folk frelst, fører det til forandring i neste omgang, sier man.
Nå har vi eksempler fra historien på at vekkelser har hatt en dyptgripende innvirkning på samfunnet. Den metodistiske vekkelsen i Storbritannia er et eksempel. Det er sagt at Frankrike fikk en blodig revolusjon, England derimot den metodistiske vekkelsen. I vårt eget land fikk vekkelsen med Hans Nielsen Hauge veldige følger også samfunnsmessig, både sosialt, økonomisk og politisk.
Begge deler
Uansett, skal Bibelen, Guds ord, virkelig få øve innflytelse på menneskene i samfunnet, må vi ikke nøye oss med vekkelse alene. Målet må også være en samfunnsmessig reformasjon. Tenkningen i samfunnet, undervisningen på skoler og universitet, landets lover, osv. må være preget av kristen tenkning. Da først får en vekkelse langvarig virkning.
Derfor er det to sider vi må legge vekt på parallelt: Vi må søke Gud, slik at vi kan forkynne evangeliet i Åndens kraft, med vekkelse som resultat. Og vi må protestere mot og kjempe imot avkristningen av landet, mot den innføring av nyhedenskap som er på vei - og fremme bibelsk tenkning. Vi må gjøre begge deler, ikke bare det ene.
Vestens hedenskap
Vestens nyhedenskap viser seg på en rekke områder, ikke minst når det gjelder lovverket. Hvilket lovverk et land har, er veldig viktig, for det er normgivende, retningsgivende for folk.
Vernet om det ufødte liv, abortloven, er et slikt viktig område. Spørsmålet om euthanasi, såkalt barmhjertighetsdrap, har også begynt å melde seg mer og mer. Aller mest akutt er for tiden to regjeringspartiers forslag om ny ekteskapslov, en såkalt "kjønnsnøytral" ekteskapslov. Det er skremmende å tenke på hvilke følger en slik lov kan komme til å få, ikke minst for barna som skal vokse opp.
Det at en slik lov kan bli vedtatt av Stortinget viser hvor avkristnet, hvor hedensk, vårt norske samfunn er blitt. Derfor er det riktig å la sin røst høres.
Opprop og underskriftskampanjer bør man derfor absolutt støtte opp om! For en tid siden pågikk underskriftsaksjonen "Nok er nok" som fikk en veldig publisitet. Nettopp nå pågår det underskriftskampanjer mot forslaget om "kjønnsnøytral" ekteskapslov. Skriv under på dem!
Se www.opprop.no/opprop.php?id=neitilfelles
Se også http://www.ekteskapet.no/ hvor du finner mye god informasjon om saken, og hvor det også pågår en underskriftsaksjon.
Det er mange måter å arbeide på for å utbre Guds rike, måter som skal få skje parallellt, og som ikke skal settes opp mot hverandre! Og kristne fra ulike leire bør stå sammen der det gjelder! Tragisk nok er det slik at i det heteste avkristningsspørsmålet for tiden, "kjønnsnøytral" ekteskapslov, går skillelinjene gjennom det som kalles kirken. Til og med biskoper fremmer nyhedenskap, med Bibelen i hånden!
Vi må våge!
Vi må våge å si fra når det gjelder! Eller kanskje vi heller, i vår situasjon, skulle si: Vi må ikke være så late at vi ikke gidder å si fra når det gjelder!
Dikterpresten Kaj Munk i Danmark, under annen verdenskrig, er et eksempel til etterfølgelse. Han nektet å tie om jødeforfølgelsen, og fikk bøte med sitt liv på grunn av det. (Dagen 14.05.07, s. 11-14) Kaj Munk sa blant annet:
Et kristent folk som sitter uten å handle når dets idealer trampes under fot, slipper forråtnelsens krefter inn i sitt sinn.
Det finnes ulike oppfatninger blant kristne om hva som er den beste strategien i dagens samfunn. Vekkelse eller reformasjon er to stikkord som antyder to forskjellige måter å tenke på.
Noen mener at vi bare skal konsentrere oss om å forkynne evangeliet. Det som er viktig er at mennesker blir frelst, og at Guds kraft får virke i samfunnet gjennom de troende. Derfor skal vi ikke engasjere oss i politiske spørsmål, spørsmål som for eksempel gjelder hvilke lover vi har, eller kan komme til å få, moralspørsmål i samfunnet eller lignende.
Ifølge noen kan et engasjement på disse områdene føre til at folk får et forvrengt inntrykk av hva kristendom er. De kan tro at kristendom er en masse gjerninger, lover og bud. Men blir folk frelst, fører det til forandring i neste omgang, sier man.
Nå har vi eksempler fra historien på at vekkelser har hatt en dyptgripende innvirkning på samfunnet. Den metodistiske vekkelsen i Storbritannia er et eksempel. Det er sagt at Frankrike fikk en blodig revolusjon, England derimot den metodistiske vekkelsen. I vårt eget land fikk vekkelsen med Hans Nielsen Hauge veldige følger også samfunnsmessig, både sosialt, økonomisk og politisk.
Begge deler
Uansett, skal Bibelen, Guds ord, virkelig få øve innflytelse på menneskene i samfunnet, må vi ikke nøye oss med vekkelse alene. Målet må også være en samfunnsmessig reformasjon. Tenkningen i samfunnet, undervisningen på skoler og universitet, landets lover, osv. må være preget av kristen tenkning. Da først får en vekkelse langvarig virkning.
Derfor er det to sider vi må legge vekt på parallelt: Vi må søke Gud, slik at vi kan forkynne evangeliet i Åndens kraft, med vekkelse som resultat. Og vi må protestere mot og kjempe imot avkristningen av landet, mot den innføring av nyhedenskap som er på vei - og fremme bibelsk tenkning. Vi må gjøre begge deler, ikke bare det ene.
Vestens hedenskap
Vestens nyhedenskap viser seg på en rekke områder, ikke minst når det gjelder lovverket. Hvilket lovverk et land har, er veldig viktig, for det er normgivende, retningsgivende for folk.
Vernet om det ufødte liv, abortloven, er et slikt viktig område. Spørsmålet om euthanasi, såkalt barmhjertighetsdrap, har også begynt å melde seg mer og mer. Aller mest akutt er for tiden to regjeringspartiers forslag om ny ekteskapslov, en såkalt "kjønnsnøytral" ekteskapslov. Det er skremmende å tenke på hvilke følger en slik lov kan komme til å få, ikke minst for barna som skal vokse opp.
Det at en slik lov kan bli vedtatt av Stortinget viser hvor avkristnet, hvor hedensk, vårt norske samfunn er blitt. Derfor er det riktig å la sin røst høres.
Opprop og underskriftskampanjer bør man derfor absolutt støtte opp om! For en tid siden pågikk underskriftsaksjonen "Nok er nok" som fikk en veldig publisitet. Nettopp nå pågår det underskriftskampanjer mot forslaget om "kjønnsnøytral" ekteskapslov. Skriv under på dem!
Se www.opprop.no/opprop.php?id=neitilfelles
Se også http://www.ekteskapet.no/ hvor du finner mye god informasjon om saken, og hvor det også pågår en underskriftsaksjon.
Det er mange måter å arbeide på for å utbre Guds rike, måter som skal få skje parallellt, og som ikke skal settes opp mot hverandre! Og kristne fra ulike leire bør stå sammen der det gjelder! Tragisk nok er det slik at i det heteste avkristningsspørsmålet for tiden, "kjønnsnøytral" ekteskapslov, går skillelinjene gjennom det som kalles kirken. Til og med biskoper fremmer nyhedenskap, med Bibelen i hånden!
Vi må våge!
Vi må våge å si fra når det gjelder! Eller kanskje vi heller, i vår situasjon, skulle si: Vi må ikke være så late at vi ikke gidder å si fra når det gjelder!
Dikterpresten Kaj Munk i Danmark, under annen verdenskrig, er et eksempel til etterfølgelse. Han nektet å tie om jødeforfølgelsen, og fikk bøte med sitt liv på grunn av det. (Dagen 14.05.07, s. 11-14) Kaj Munk sa blant annet:
Et kristent folk som sitter uten å handle når dets idealer trampes under fot, slipper forråtnelsens krefter inn i sitt sinn.
posted by Øyvind Gaarder Andersen | 16:03
24 Comments:
ja, la oss se til å få kristnet dette landet en gang for alle!
Det er mulig vi trenger en vekkelse. Men her i kristiansand, og på Sørlandet generelt mener jeg at kristne må bli flinkere til å inkludere. Det har blitt "oss og dem" - de kristne og de ikke kristne. Det er trist. La oss stå sammen som kristne og vis åpenhet for de som vil bli kristne.
Det er dessuten veldig mange som er kristne i hjertet, men som føler at de ikke passer inn i noen menighet - nettopp fordi det kan være for konservativt. Er dette et fenomen på Sørlandet?
Emnet som er tatt opp her er intressant, vi må forkynne evangeliet,og samtidigt forkynne om det som Gud har åpenbart for alt mennesklig liv og livet i Guds kongerike.Fra siste verdenskrig har vi lysende stjerner som stod for sannhet, navn som Bonehoffer og Niemøller lyser på denne himmel. De valgte ikke å tie stille , selv om nazistene satte kniven på deres strupe.Lignede saker skjedde i Norge da biskopene nedla sine embeter i protest mot nazistenes nazifisering av kirken, de ble også bedt om å " bare Forkynne evangeliet" og ikke bry seg med folkelivet livet rundt dem. Tenk så på Richardt wourmbrandt som valgte å tale imot nazisme og kommunisme - og fikk betale for det- men i dag så er han Romanias store helt!Hva er et rent evangelium- et klart evangelisk språk? Å tie stille om folkemordet i mammas mage? Hva tenker vi om kristenledere som ignorerte og fortiet folkemordene i forrige århundre? Kirkepolitikk var viktigere å diskutere med "kristenledere" i østblokken, mens våre trossøsken spiste råtten kål i campene? Takk Gud for Martin Luther King ! Baptistpastoren som gjorde opprør! Takk Gud for at vi har profeter som roper til oss Guds vilje til omvendelse ennå en tid.
"Og vi må protestere mot og kjempe imot avkristningen av landet, mot den innføring av nyhedenskap som er på vei - og fremme bibelsk tenkning. Vi må gjøre begge deler, ikke bare det ene."
Jeg er av den oppfatning at landets lover i et demokrati alltid vil representere folkeflertallets vilje. Det er derfor vi har valg og ikke folkeavstemninger. Til en viss grad kan nok pressgrupper oppnå vedtak - eller unngåelse av slike - men hvis vi som kristne benytter oss av slike pressgrupper, så kan det argumenteres for at dette ikke er å spille etter demokratiske regler dersom man ønsker et resultat som ikke er i samsvar med flertallet i folket.
Jeg ser desverre hele tiden hvordan rene politiske saker fra tid til annen blir en del av menighetslivet. Når menigheter fremstår som klare FrP-menigheter, har vi et formiddabelt tillitsproblem hos de vi ønsker å nå. Likeledes når talerstolen benyttes som fora for å agitere for hvordan forsamlingens medlemmer bør stemme ved neste valg.
Skal vi som kristne ha noen som helst påvirkning av samfunnet, må vi først og fremst være troverdige, dvs. at vi forstår at vår oppgave er å representere Guds rike - ikke et rike av denne verden. (Det betyr ikke at kristne ikke kan være politisk aktive som privatpersoner).
Måten å forhindre avkristning og vedtak av ubibelske lover er først og fremst gjennom vekkelse - en folkevekkelse. Dette vil deretter manifestere seg ved at de som berøres av vekkelsen velges inn i våre lovgivende fora både lokalt og nasjonalt.
I menigheten jeg går i, har vi to flagg - et norsk, og et israelsk. Men gjennom det israelske flagget har vi også synliggjort et politisk manifest. Vi har m.a.o. utelukket at vi kan vinne f.eks. en besøkende palestinsk muslim.
Det samme vil være tilfellet om vi benytter talerstolen til å rakke ned på f.eks. AP for lovene de vedtar. Da er det vanskelig å vinne sympati hos ihuga AP-folk som måtte være innom på et tilfeldig besøk.
En eldre godt kjent og god venn, med mange års fartstid innen metodistkirken fortalte meg engang han som forstander fikk forespørsel fra KrF om de kunne låne menighetslokalet til en partipolitisk samling.
Han sa et klart nei. Menigheten måtte ikke vise politiske sympatier - den skulle være menighet for ALLE.
Til Leif:
Jeg er helt enig med deg i at menigheten ikke skal politiseres. Forkynnelse og menighetsliv skal være hevet over partipolitikk.
Men det betyr ikke at man som forkynnere, og i menigheten, ikke skal ta stilling i viktige etiske spørsmål. Det må man!
Det skjedde under krigen. Man måtte si nei til Nazi-ideologien som blant annet innebar jødeutryddelse.
Abort, euthanasi og kjønnsnøytral ekteskapslov er aktuelle eksempler i dag. I forkynnelse og undervisning må det sies klart fra hva Bibelen sier om dette. Og det vil berøre politiske partiers program. Men vi kan ikke tie av den grunn.
Det betyr også at vi må si at kristne ikke bør stemme på visse partier på grunn av det etiske alvor knyttet til en bestemt programpost.
Akkurat nå raser kampen om kjønnsnøytral ekteskapslov. Da må man ikke sove eller tie, men: be, protestere, si ifra - ja, gjøre det man kan for at en slik ulykke ikke skal ramme vårt land.
Homolybbistene har forstått det bedre enn de kristne, synes det som. Akkurat der kan vi faktisk lære av dem.
Jesus sa at hans rike ikke var av denne verden. Synd at hans budskap ikke har gått inn hos de kristne etter 2000 år.
Ingenting har skadet evangeliet så mye som "kristen politikk". Den ønsker å pynte på fasaden, mens Jesus ønsker å rive hele huset og bygge et helt nytt et.
Leif virker som en veldig klok mann.
Selvsagt kan kristne som enkeltindivider engasjere seg politisk. Men som MENIGHET har man en helt annen oppgave.
Det som ofte slår meg med kristne som er engasjert politisk, er at de har et feilaktig selvbilde. De bruker veldig store ord, som feks "samfunnreformasjon", mens de som regel representerer svært små kretser (feks Jan Aage Torp). Hvis kristne virkelig tror man "forandrer nasjonen" og gjør den "gudfryktig" gjennom noen underskriftskampanjer, så er det like lite smarte som enkelte blitzere.
Norge er ikke lenger et kristent land. Et land kan da heller ikke være "kristent", bare enkeltindivider. Når kristne forstår det, og innser sitt REELLE utgangspunkt istedet for å leve i en fantasi-verden, kan den virkelige jobben med å forandre menneskerhjerter begynne.
Jeg husker i gamle dager, hvor mange kristne var fokusert på demoner. Da jaget de kristne innbilte demoner i sine egne gardiner, mens de virkelige fikk herje med mennesker som de ville utenfor kirkelokalene.
Jeg føler det er på samme måte med "kristen politikk". Man tror man utfører så masse, mens man egentlig ikke gjør så veldig mye. Jeg tror helt ærlig ikke at en marginal gruppe som kjemper mot abort med sterke virkemidler kommer til å påvirke samfunnet til å snu om i abortsaken - snarere tvertimot. De er fine å henvise til for alle som er FOR abort, fordi ingen ønsker å havne i samme bås som dem. Slik har enkelte kristne abortmotstandere (og ikke minst homofili-motstandere!) i praksis sørget for at de fleste politikere er livredde for å røre disse sakene, selv om de nøytralt sett, også fra et verdslig utgangspunkt, er høyst diskutable.
Ja, jeg er faktisk helt overbevist om en ting: Hadde det ikke vært fot Børre Knudsen og Ludvig Nessa, hadde det vært langt større abortmotstand hos folk flest.
Og politiske kristne som har altfor stort selvbilde, oppnår heller ikke annet enn å stemple alle som er enige med dem som idioter.
Det synes jeg er trist.
Den saken det nå bør settes fokus på, og kjempes imot, er forslaget til "kjønnsnøytral" ekteskapslov.
Dette er ikke en snever partipolitisk sak. Det er tale om noe som vil ha vidtrekkende følger, ikke minst for barna.
Blant annet Sten Sørensen har på en meget bra måte tatt til orde for en folkeaksjon mot dette lovsforslaget. Av dem som har skrevet under, kan nevnes: Aril Edvardsen, biskop Olav Skjevesland, biskop Per Lønning, biskop Bernt Ivar Eidvig (den katolske kirke), Frank Henning Holm (Pinse for alle), Linda Austnes, Emanuel Minos...
I neste omgang vil en slik lov, om den blir innført, få konsekvenser for ytringsfriheten og religionsfriheten. Blir det forbudt på skoler og i barnehager, etc. å tale om mor, far - mor som kvinne og far som mann? Vil det bli stemplet som diskriminerende?
Og hva med bruk av vigselsretten i kirker og menigheter? Må man kanskje frasi seg den for å slippe å tvinges til å vie homofile?
Kirkerådslederen uttaler seg i dag meget skarpt og er sjokkert over at ikke de store kristne organisasjonene er tatt med som høringsinstans - og i realiteten ikke kirkerådet en gang!
Du sier at dette ikke er en smal sak, men at det kan bli en "folkebevegelse". Så kommer du med eksempler på hvem som har underskrevet, og her er det bare navn som er kjente i kristne kretser. Kanskje med unntak av Skjevesland, som har blitt "kjendis" fordi har blitt hetset så mye for sitt homofili-syn i media. Altså, en mann som kanskje 95% av alle nordmenn ser på som "mørkemann" (en betegnelse jeg selv er uenig i, for ordens skyld).
Du får ikke til en folkebevegelse med et slikt grunnlag. Men hadde du droppet religionsaspektet, og kjørt REN politikk uten innblanding av religion, kunne du nok fått STORE kjendiser til å fronte dette.
Nå vil enhver kjendis og større politiker være LIVREDD for å røre ved dette, fordi lista skilter med så mange kristenpersonligheter.
Det er trist, men sånn er det bare. Nok et tegn på at Norge ikke lenger er et kristent land, og at vi må slutte å tro det. For det er motsatt: Med en gang noe stemples som "kristent", mister det masse oppslutning.
Så dersom man ikke bare ønsker å bli applaudert av likesinnede, men virkelig få igang en folkebevegelse fordi man har oppriktig omsorg for barna, så fjern enhver religiøs antydning i det politiske programmet!!
Gjør man ikke det, kan jeg vedde alt jeg eier på at vi har ny ekteskapslov om kort tid. Og da blir det i praksis ikke på TROSS av protestene, men PÅ GRUNN AV protestene og den måte de legges fram på.
Ja, folk er så lei av kristen moralisme, at de faktisk tar standpunkt for ting de egentlig innerst inne er imot, om ikke annet som et opprør mot de masete kristne.
De kristne i Norge vet ikke hvordan de skal vinne hjerter. De vet bare hvordan de skal provosere folk og få en god følelse selv fordi man er så "prinsippfast".
De ønsker å være en motvekt til utviklingen, istedet fremskynder de den noe helt utrolig, ved å skape båser som de fleste vil komme seg ut av - selv om de egentlig er enige i en del av de tingene som finnes i båsene...
Ja, jeg tror faktisk at de fleste i Norge ville hatt noen motforestillinger mot ny ekteskapslov, dersom det ikke hadde vært for de kristne protestene. Protestene har ført til det motsatte, akkurat det samme som vi har sett i homsesaken hele veien.
Lever man så ekstremt isolert at man ikke har evne til å se hvordan man skyter seg selv i foten gang på gang på gang?
En god sammenligning på dette er innvandringspolitikken.
Fordi FRP har kjørt så ekstremt imot innvandring, på kanten til rasisme til tider, er de andre politikerne livredde for å bli stemplet som dem - og har derfor skapt en innvandringspolitikk som er helt hinsides naiv i stedet.
De fleste ville ha ønsket seg en mellomting, men fordi man er redd for stempling, velger man seg en trygg bås.
Og jeg tror de aller fleste nordmenn som idag er for en ny ekteskapslov, er det på grunn av sin angst for å bli stemplet som "kristenmoralister".
Da hjelper det lite med ENDA en underskriftskampanje satt igang av nettopp "kristenmoralistene". Som forrige skribent skrev: Det er heller slik at vi på grunn av denne aksjonen er GARANTERT en ny ekteskapslov.
Sier jeg dermed at det er dumt å si sin mening i samfunnet? Nei, men jeg sier at man på en måte mister troverdigheten når det er det eneste man har å gjøre hele tiden... Folk er DRITTLEI kristne som alltid skal protestere på alt mulig, enten det er søndagsåpne butikker, alkohol, homofili, abort, Palestina, rockefestivaler, filmer ogsåvidere ogsåvidere.
Folk er rett og slett blitt dønn trøtte av de "reformatoriske røstene" (som kun blir kalt det av likesinnede, og som kommer til å være helt glemt av framtidens samfunnsforskere).
Kristne som driver underskriftskampanjer blir sett på på samme måte som blitzere av den "vanlige nordmann". Uansett om det de sier er bra, kan ingen ta dem seriøst på grunn av måten det blir sagt på.
Og både blitzere og kristne på høyresiden bruker store ord om sin egen innsats, som i beste fall er "søt" for utenforstående.
Gode gamle Børud-gjengen hadde et bra poeng når de sang:
"They won't care how much we know
before they know how much we care"
Og få presentert evangeliet og kjærlighet fra kristne - det har de fleste nordmenn til gode!!!
Jeg tror kristenheten i Norge en gang kommer til å måtte stå til ansvar for sin Herre på grunn av sitt fokus på politikk framfor evangeliet. Det er min mening...
Den effekten dere beskriver her, er den logiske konsekvens om man ser på følgende bibelvers:
"Loven vekker synden i meg"
"Hva har jeg med å dømme de som er utenfor?"
Når de som er "utenfor" hele tiden blir påprakket en kristen standard de ikke tror på via POLITISKE grep, vekker det noe i dem som gjør at de blir ekstreme den andre veien istedet. Dermed gjør de kristne aktivistene seg selv og samfunnet en bjørnetjeneste.
Tenk om man istedet rettet fokuset innover, "dømte seg selv". De første kristne levde under et forferdelig regime, men fokuserte likevel på evangeliet - og det var DET som forandret samfunnet i det lange løp. Selotene ville nok gjøre Jesus til politiker, men Jesus snakket om at hans rike var av en annen verden. Det var DETTE RIKET som forandret hjertene til titusener i den første kristne tid. Jeg tror ikke Paulus og Peter gikk i et eneste demonstrasjonstog mot verken hedenskap eller romere. Fokuset var helt annerledes. Likevel forandret de hele verden!!!
"Norge i Dag"-kristne, som jeg kaller dem, vil synden til livs. Mens Kristus vil heller selve synderen til livs, og skape EN NY SKAPNING. Derfor bruker disse kristne og Kristus klin forskjellige virkemidler i sin kamp mot et bedre samfunn.
Jeg undres til tider om vi oppnår noe som helst ved å danne en pressgruppe mot den nye ekteskapsloven. Jeg er gammel nok til å huske når kristne på 70-tallet gjorde noe lignende overfor den da foreslåtte abortloven. Ingenting ble oppnådd. Vi fikk selvbestemt abort, og har det den dag idag. Som kristne har vi egentlig både resignert og glemt hele saken.
Under Sarons Dal-stevnet gikk det et betydelig protesttog mot pornografi. Ingenting ble oppnådd. Flere av våre hotellkjeder tilbyr det til alle som er interessert.
På 70-tallet gikk vi i protesttog mot musicalen "Hair". Til ingen nytte. Kommunale instanser våget ikke å stanse den.
Idag aksjoneres det for at Norge skal stanse støtten til Hamas. Futilt.
Bare måneder etter aksjonen "Nok er nok", skal nå den kristne formålsparagrafen fjernes.
Vi har flere ganger forsøkt å stanse lovforslag, men samtidig så ignorerer vi Paulus, som spør, "Hvorfor dømmer dere dem som er utenfor? De skal Gud dømme."
Kanskje tiden vår kunne benyttes til noe som på sikt gir resultater?
" Den som sier at religion og politikk ikke har noe med hverandre å gjøre har ikke greie på noen av delene" (Mahatma Gandhi)
"Loven vekker synden i meg"
Ja,alle mennesker har denne loven(sannhet) i sitt hjerte,om enn i en svekket tilstand.Likevel vet alle mennesker (instiktivt) hva som er sant og rettferdig, og samvittigheten deres samstemmer når de hører sannhetens bud,den moralske Guds lov.Derfor handler dette ikke om å "dømme dem som er utenfor" eller skape unødvendig opposisjon mot evangeliet, eller oppvigle mennesker fordi de hører sannheten forkynt- en av grunnene (bare en av dem ) handler om å vekke opp- opplyse en slumrende samvittighet- hos mennesker.
Å holde nasjonens samvittighet levende er av stor betydning. jeg hørte en sekularisert hedning - det var det han kalte seg selv - si på dagsnytt atten for noen år siden, "de sanne kristne i dette landet er Børre Knutsen og Ludvig Nessa, de er sanne Kristne!"
Jeg tror "vanlige nordmenn" forstår mere enn hva noen billig nåde kristne prøver å fremstille dem som.Vi har ingen rett å dømme blir det sagt her, nei, men Gud selv har gitt oss sitt ord - som er levende " og dømmer(er kritisk mot) hjertets tanker og planer" (Heb,4,12)
som en troende ateist,at jeg med hele mitt hjerte og sinn ikke tror på noen gud,finner jeg mye krenkende lesning på denne blogg.
å tro på gud er noe en lærer og det er din private sak.
om gud fantes, hvorfor gjør den så mye styr av det.
dere krenker mennesket ved deres tro.
" Den som sier at religion og politikk ikke har noe med hverandre å gjøre har ikke greie på noen av delene" (Mahatma Gandhi)
det Mahatma Gandhi kansje mente med dette utsagnet var også kansje at alt henger sammen,også det som vi av erfaring lærer oss ikke er noen bra kombinasjon av prinsipper.
kan du fortelle om noe som sier, det er guds vilje i min politikk, som leder sitt land godt.som i det hele tett leder godt.
si heller til deg selv at det som er godt for barna er godt.Er religiom nødvendigvis bra for barn,...nei!
Når kristne "politikere" innser at både Jesu og Paulus sine ord fratar dem alle argumenter, blir det nødt til å sitere ledere fra helt andre religioner...
Selvagt kan man blande både buddhistiske og hinduistiske tanker med politikk. Men ikke den kristne grunntanken, som handler om å få en Ånd på innsiden som forvandler - og ikke om å pynte på fasader, slik ALLE andre religioner er opptatt av.
Jesu budskap er unikt i så måte. Synd at "kristendommen" og enkelte av dagens kristne bare gjør det til nok en død religion med moralske pekefingre.
JIHAD!!
Vekkelse eller reformasjon? Reformasjon er fortsettelsen av vekkelsen, på samme måten som det nye livet i menneskehjerte reformerer og transformerer menneske fra innsiden og ut - til andre mennesker og samfunnet vi lever.Heldigvis, vi behøver ikke å velge, enten det ene eller det andre. Vi feirer 100 år med pinsevekkelse i desse dager. Barrat - pioneren for denne vekkelsen i europa, var også en reformator som kjempet for avholdssaken, mot abort og umoralen som florerte i hovedstaden.Men alt begynte med at mennesker så sin synd og omvendte seg fra sine synder og mottok kraften fra himmelen, som de så brakte ut til verdens nasjoner.Til velsignelse for ånd , sjel og legeme.
Med bare et par små endringer så trekker jo dette avsnittet ditt ut hele essensen. Dette er jo direkte den læren som Jesus og Paulus og apostlene lærer oss:
Vi skal bare konsentrere oss om å forkynne evangeliet. Det som er viktig er at mennesker blir frelst, og at Guds kraft får virke i samfunnet gjennom de troende. Derfor skal vi ikke engasjere oss i politiske spørsmål, spørsmål som for eksempel gjelder hvilke lover vi har, eller kan komme til å få, moralspørsmål i samfunnet eller lignende.
Et engasjement på disse områdene fører til at folk får et forvrengt inntrykk av hva kristendom er. De kan tro at kristendom er en masse gjerninger, lover og bud. Men blir folk frelst, fører det til forandring i neste omgang.
Et lite spørsmål:
Dersom man ikke er enig i dette. Hva i Bibelen baserer man seg på da?
Tvilen !!!
Som din aroganse fortrenger.
" Bare forkynne evangeliet" Javist, det er så riktig så riktig - at vi skal forkynne evangeliet, men bare forkynne evangeliet? Er ikke menigheten "sannhetens støtte og grunnvoll?" "Dere er jordens salt"
Har saltet mistet sin kraft? Skal vi gå ned i katakombene igjen? Skal vi ikke bruke friheten som trofaste troende har kjempet frem gjennom århundredene, så vi kan ha frihet til å hevde "retten på torget"? Har ikke menigheten et mandat fra himmelen til å " løse og binde" Gav ikke Jusus nøklene til menigheten " alt som dere løser på jorden ....Ingen er uenig i at vi skal forkynne evangeliet,Men vi må også leve ut evangeliet." DEN SOM VIL LEVE GUDFRYKTIG I KRISTUS SKAL BLI FORFULGT"2 TIM 2,12. vi har også et samfunnsansvar.Alt annet er kjærlighetsløshet,Kjærligheten skal bli kald OG Lovløsheten skal bli stor i den siste tid, det sa Jesus, Paulus, Peter og johannes. Ellers taler vekkelseshistorien til fordel for dette synet.Men alt starter med bønn, les 2 krøn 7,14. " om mitt folk ydmyker seg og ber... så vil jeg lege deres land... Nøkkelen ligger -som Jesus sa- hos menigheten, som er han folk, ET HELLIG FOLK.
HEI! EN LITEN KOMMENTAR. jEG VAR MED OG DEMONSTRERTE FOR ASYLSØKERES RETT TIL MØTER PÅ ASYLMOTTAKENE FOR NOEN UKER SIDEN. EN JOURNALIST SPURTE OSS HVORFOR KRISTNE IKKE ER MER AKTIVE I SAMFUNNSDEBATTEN! JA , HVORFOR IKKE?
Legg inn en kommentar
<< Home