Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Name:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

mandag, mars 26, 2007

Støtt de forfulgte!

Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere har jo selv et legeme!

Hebr 13, 3

Dette er en helt klar oppfordring til oss i Guds ord. Rent konkret kan du blant annet gjøre dette ved å følge Open Doors oppfordring om sende brev, eller mail, til Egypts ambassade angående Hussein el-Akkad. Han har sittet fengslet uten lov og dom i nesten to år på grunn av sin omvendelse til kristen tro.

Open Doors er en organisasjon som støtter forfulgte kristne. Du kan gå inn på deres hjemmeside http://www.opendoors.no/ og se hvordan du kan gå frem angående Hussein el-Akkad. Der er et ferdigskrevet brev du kan sende.
Open Doors forteller: Få uker etter el-Akkads omvendelse ble Statens Sikkerhets-etterforkning (SSI) kjent med hva som hadde skjedd, og uten forvarsel arresterte det hemmelige politiet ham på kontoret hans.
El-Akkad sitter nå fengslet i det toppsikrede Wadi el-Natroun-fengslet, beryktet for sine spartanske forhold ute i ørkenen. Fangene i fengslet sitter i små celler som bare måler 2x1 meter – altså to kvadratmeter. I flere håndskrevne notater som er blitt smuglet ut av fengslet de siste månedene, erklærer el-Akkad at han har "valgt den kristne tro" etter mange års studier av islam. Han har vært leder av en moské i nærheten av Kairo, og han skrev i 1994 en 500 siders bok om islamsk teologi.

En dråpe i havet?
Men hvor mye betyr det om jeg gjør dette, kan vi lure på. Blir det ikke bare som en dråpe i havet? Sannheten er at vi bør gjøre det lille vi kan. Om ikke vi kan hjelpe alle, kan vi hjelpe noen. Og det at vi gjør det, kan få større ringvirkninger enn vi aner!
Den lille anstrengelsen å sende et brev, et ferdigskrevet brev - som man kan endre på om man vil - kan hjelpe denne kristne bror, og i neste omgang kanskje andre forfulgte, fordi det registreres at kristne bryr seg. Eller kanskje også ikke-kristne som ser hvor viktig det er med samvittighets- og trosfrihet.

Forfølgelse i dag
Utrolig nok, selv om vi nå skriver år 2007, har ikke forfølgelse av mennesker for deres tros skyld avtatt. I visse områder av verden har så skjedd, mens i andre områder er det heller motsatt.
Open Doors skriver for eksempel også om at i India har hittil 4 delstater vedtatt lover som har til hensikt å hindre at hinduer konverterer til andre religioner. Nå har enda en delstat innført en slik lov, forteller de.
De første kristne måtte være forberedt på å betale en høy pris for sin tro. Fortsatt er det slik for mange rundt om verden. La oss følge Hebreerbrevets oppfordring om å stå sammen med dem!

fredag, mars 02, 2007

Ny mediastorm om Jesus

Filmen "Jesu tapte grav"

Ikke før har støvet lagt seg etter Da Vinci-koden, så blåser det opp til en ny mediastorm om Jesus fra Nasaret. Søndag 4. mars er det premiere for filmen "The Lost Tomb of Jesus" (Jesu tapte grav) på kanalen Discovery. De to hovedpersonene bak filmen er James Cameron, regissøren av "Titanic", og filmskaperen Simcha Jacobovici. Samtidig kommer Jacobovicis bok, "The Family Tomb of Jesus" (Jesu familiegrav) ut.
Jacobovici mener å ha funnet Jesu jordiske levninger i en grav i Talpiot i Jerusalem. Det skiltes med forskjellige vitenskapelige undersøkelser som bevis. Men så er det også fremtredende forskere som karakteriserer det hele som oppspinn.

En av dem som avviser det hele, er professor Amos Kloner, distrikts-arkeolog i Jerusalem. Han hadde oppsyn med graven da den ble gravd ut i 1980. Kloner, som har sett filmen, sier til Jerusalem Post at "dokumentarens påstander er "umulige" og "nonsens", og at det ikke er noen sannsynlighet for at Jesus og hans slektninger hadde en familiegrav." De vil bare ha penger for det, sier han.
En annen som ikke tror på påstandene er Joe Zias som var konservator for antropologi og arkeologi ved Rockefeller museet i Jerusalem fra 1972 til 1997, og som personlig tellet Talpiot-ossuariene (kistene med ben). Zia sier at Jacobovici ikke har noen troverdighet. "Prosjekter som disse blir en hån mot den arkeologiske profesjon".

En ossuarie - og en forfalskning
I desember 2002 stod jeg i et museum i Toronto og så på en ossuarie som da hadde stor oppmerksomhet i media. Den hadde innskriften: "Jakob, sønn av Josef, bror til Jesus". Man mente at den kunne ha inneholdt bena til Jakob, Jesu bror. Antikvitetshandleren Obed Golan hevdet å ha kjøpt den av en arabisk forhandler i Gamlebyen.
Nå står imidlertid Golan for retten i Jerusalem, anklaget for å ha forfalsket en del av inskripsjonen. Det er de israelske antikvitetsmyndighetene (IAA) som anklager Golan for dette.
Nettopp denne kisten til Golan er en del av Jacobovicis bevisførsel.

Mengden av ossuarier
Under bygningsarbeider i Jerusalem er det funnet hundrevis av graver og tusenvis av kister med ben (ossuarier), spesielt på 1980-tallet da det var en høysesong for byggearbeid der. I det første århundre e.Kr. bygget jødiske familier, med penger til det, graver i høydedragene i Judea. Kroppen til en som nettopp var død, ble lagt på en hylle i berget. Når kroppen gikk i oppløsning, plasserte familiemedlemmer bena i en liten kiste (ossuarie) og satte den i en nisje. Under generasjonenes gang ble hulene fylt med kister, og man kunne legge flere skjelett, kanskje seks stykker, i samme kiste for å få plass.

Da denne graven i Talpiot ble utgravd, ble de israelske antikvitetsmyndighetene (IAA) kontaktet, den myndigheten som kontrollerer og beskytter arkeologiske skatter, og som driver Rockefeller museet. Ti ossuarier ble brakt til IAA's oppbevaring.
Seks av dem hadde inskripsjoner. Med et visst forbehold ble følgende navn funnet: Jesus, sønn av Josef; Maria; Mariamene e Mara; Matteus; Judas, sønn av Jesus; og Jose (en kortform for Josef).

Amos Kloner som skrev den offisielle rapporten fant intet bemerkelsesverdig ved funnet. Hulen ble, sies det, sannsynligvis brukt av tre eller fire generasjoner av jøder fra begynnelsen av vår tidsregning. I oldtiden brøt noen seg inn og vandaliserte graven.
Amos Kloner sier: "Det er en typisk jødisk gravhule, av stor type. Navnene på ossuariene er veldig vanlige navn eller avledninger av navn." Det at navnene ligner på medlemmer av Jesu familie, sier han, "er bare en tilfeldighet".
Kloner sier også om inskripsjonen Jesus, sønn av Josef (Jesjua ben Josef ) på kiste 1: Navnet Jesjua er omtrent uleselig. Dessuten vet han om fire andre ossuarier med samme inskripsjon. Disse navnene var nemlig meget vanlige på denne tiden. Josef forekom ofte. Omtrent en av ti het Jesjua (Jesus), og 25 prosent av kvinnene i Jerusalem het den gang Maria (= Miriam).

Påstandene i filmen
Det som påstås av Jacobovici er at det dreier seg om de jordiske levningene av Jesus, hans mor, Maria, Maria Magdalena, og en sønn av Jesus, Judas, pluss blant annet en bror av Jesus (Jose). Inskripsjonene er skrevet på hebraisk eller aramaisk, bortsett fra "Mariamene e Mara", som er gresk. Denne siste hevder Jacobovici er Maria Magdalena. "Mariamene e Mara" kan oversettes "Maria kjent som mesteren".
Mitochondrial DNA-prøver skal vise at den som lå i kisten med innskriften Jesus, og den som lå i kisten med innskriften "Mariamene" ikke var i slekt, via moren.
Videre påstår Jacobovici at kisten tilhørende antikvitetshandleren Golan, med Jakobs navn på, kommer fra det samme gravkammeret, og inneholdt Jakobs, Jesu brors ben. Undersøkelser av "patina", mineralskorpen som hadde dannet seg på ossuariene i århundredenes løp, viser dessuten, sier Jacobovici, at Jakob-kisten opprinnelig lå i den samme graven i Talpiot.

Uholdbar spekulasjon
For å kommentere Jakob-kisten først: Jacobovici nevner ikke i filmen at de israelske antikvitetsmyndighetene (IAA) stempler en del av innskriften på denne kisten som forfalskning, og at det pågår en rettssak om dette.
Tidligere FBI agent, Gerald Richard, har i vitneavhør forklart at et foto av Jakob-kisten, som viser kisten i Golans hjem, er et foto fra 1970-tallet, ifølge tester utført av FBI foto-laboratorium. Da kan den ikke ha blitt funnet i en grav i 1980. Undersøkelsen av mineralskorpen er også diskutabel.
Dessuten understreker professor Amos Kloner at ingen kiste med inskripsjon fra Talpiot-graven noensinne har vært savnet.

Navnet "Mariamene e Mara" på Maria Magdalena dukker først opp to hundre år e.Kr. Og navnene Jesus, Josef og Maria er som sagt meget vanlige. Navnet "Jesus" på kiste 1 er dessuten ikke helt sikker på grunn av at det er nesten uleselig.

Alt dette, og enda flere grunner kunne vært nevnt, gjør at påstandene må avvises som uholdbare spekulasjoner - spekulasjoner som det sikkert vil tjenes masse penger på, slik som Dan Brown har gjort med Da Vinci-koden.

(Kilder: www.jpost.com; Newsweek, www.msnbc.msn.com; www.y-zine.com; www.aomin.org)