Mitt foto
Navn:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

mandag, mars 26, 2007

Støtt de forfulgte!

Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere har jo selv et legeme!

Hebr 13, 3

Dette er en helt klar oppfordring til oss i Guds ord. Rent konkret kan du blant annet gjøre dette ved å følge Open Doors oppfordring om sende brev, eller mail, til Egypts ambassade angående Hussein el-Akkad. Han har sittet fengslet uten lov og dom i nesten to år på grunn av sin omvendelse til kristen tro.

Open Doors er en organisasjon som støtter forfulgte kristne. Du kan gå inn på deres hjemmeside http://www.opendoors.no/ og se hvordan du kan gå frem angående Hussein el-Akkad. Der er et ferdigskrevet brev du kan sende.
Open Doors forteller: Få uker etter el-Akkads omvendelse ble Statens Sikkerhets-etterforkning (SSI) kjent med hva som hadde skjedd, og uten forvarsel arresterte det hemmelige politiet ham på kontoret hans.
El-Akkad sitter nå fengslet i det toppsikrede Wadi el-Natroun-fengslet, beryktet for sine spartanske forhold ute i ørkenen. Fangene i fengslet sitter i små celler som bare måler 2x1 meter – altså to kvadratmeter. I flere håndskrevne notater som er blitt smuglet ut av fengslet de siste månedene, erklærer el-Akkad at han har "valgt den kristne tro" etter mange års studier av islam. Han har vært leder av en moské i nærheten av Kairo, og han skrev i 1994 en 500 siders bok om islamsk teologi.

En dråpe i havet?
Men hvor mye betyr det om jeg gjør dette, kan vi lure på. Blir det ikke bare som en dråpe i havet? Sannheten er at vi bør gjøre det lille vi kan. Om ikke vi kan hjelpe alle, kan vi hjelpe noen. Og det at vi gjør det, kan få større ringvirkninger enn vi aner!
Den lille anstrengelsen å sende et brev, et ferdigskrevet brev - som man kan endre på om man vil - kan hjelpe denne kristne bror, og i neste omgang kanskje andre forfulgte, fordi det registreres at kristne bryr seg. Eller kanskje også ikke-kristne som ser hvor viktig det er med samvittighets- og trosfrihet.

Forfølgelse i dag
Utrolig nok, selv om vi nå skriver år 2007, har ikke forfølgelse av mennesker for deres tros skyld avtatt. I visse områder av verden har så skjedd, mens i andre områder er det heller motsatt.
Open Doors skriver for eksempel også om at i India har hittil 4 delstater vedtatt lover som har til hensikt å hindre at hinduer konverterer til andre religioner. Nå har enda en delstat innført en slik lov, forteller de.
De første kristne måtte være forberedt på å betale en høy pris for sin tro. Fortsatt er det slik for mange rundt om verden. La oss følge Hebreerbrevets oppfordring om å stå sammen med dem!

3 Comments:

Anonymous Dag Selander said...

De förföljda trossyskonen är också en utmaning till oss - till kristenheten också i Skandinavien. Open Doors har ju sitt ursprung i broder Andreas, fra Norge eller hur? I Finland finns Johan Candelin och hans team i Martyrkirkens Venner.
Där förföljelsen finns, där finns också levande autentisk kristen tro inkarnerad.

Vi må bedja Herren om nåden att komma till den situationen där vi än djupare ställs inför valet att bekänna Kristus Jesus än mera tydligt. Med förföljelsen följer välsignelser, väckelse och nåd för folket. Mönstret från Apostlagärningarna kap. 8 står fast. //Dag Sr

1:50 p.m.  
Anonymous Anonym said...

Veldig bra initiativ dette. Jeg har over lengre tid engasjert meg til støtte for de forfulgte kristne i verden. Det viktigste er å be, men om vi sender brev så må vi huske å vise Jesu kjærlighet og respekt mot de regimer/personer som vi tiltaler.

Som kristne skal vi være fredens barn, og vi bør derfor passe på å ikke komme med negative bemerkninger mot folk som allerede sitter dypt i sitt hat og trenger Jesu frelse.


Dis

6:08 p.m.  
Anonymous Anonym said...

Viktig det du tar opp her. Ta gjerne en titt på kristenforum.blogspot.com

1:31 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home