Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Name:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

torsdag, desember 21, 2006

Muslimsk mot-kampanje etter vår kampanje i Dar Es Salaam

Den 13. november skrev jeg her på bloggen om vår kampanje i Dar Es Salaam i Tanzania under overskriften: "Tegn og under i Dar Es Salaams fattigste område". Dette er et område med mange muslimer.

Jeg har nå fått denne rapporten fra pastoren i den nystartede menigheten vi arrangerte kampanjen igjennom:

Rett etter kampanjen vår arrangerte muslimer en anti-kristendom-kampanje på samme sted. Som vanlig gjorde de det uten en gang å be politiet om tillatelse, slik vi gjorde. Og deres kampanjemøter varte til midnatt (de skal egentlig bare vare til mørkets frembrudd).

Disse muslim-møtene var de største jeg noen gang har sett i dette området. Grunnen til at så mange muslimer samlet seg her hver kveld var at disse samlingene ikke var vanlige møter. De var mer som en demonstrasjon. De var en reaksjon på kampanjen vår. Hovedtemaet for disse møtene var å klage over at kristne ble tillatt å omvende 19 muslimer til den kristne tro.

Under sine kampanjer har muslimene vanligvis en sesjon med spørsmål og svar, hvor de kan stille spørsmål. Jeg er blitt fortalt at en muslimsk kvinne som hadde brakt et sykt barn til kampanjen vår for forbønn, spurte hvorfor deres predikanter ikke helbredet syke, slik som den hvite kristne predikanten. Hun spurte om hvorfor det ikke ble gjort noen under av de muslimske predikantene. Og hun utfordret dem til å helbrede hennes syke datter for å bevise at deres Gud var mektigere enn den hvite predikantens.

Dette spørsmålet, er jeg blitt fortalt, forårsaket en masse problem på den muslimske kampanjen. Kvinnen fikk forbud mot å være tilstede på møtene.

Under kampanjen vår var det i alt 320 stykker som fylte ut avgjørelseskort. Av disse er det 40 som fortsetter å gå til undervisning i menigheten vår.


Vi skal nå feire jul. Jesus Kristus kom til vår jord nettopp for å frelse oss mennesker!

Engelen sa:
Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

Matt 1, 21

mandag, desember 18, 2006

Judas-evangeliet og andre gnostiske evangelier

Vi nærmer oss jul og oppmerksomheten rettes nok en gang mot evangeliene i Det nye testamente, spesielt Lukas-evangeliet.
For noen dager siden var Judas-evangeliet i fokus - i programmet "Schrødingers katt" på NRK. Programmet kunne vel vært både bedre og verre, når det gjelder presentasjonen av dette evangeliets og andre såkalte gnostiske evangeliers historiske troverdighet.

Judas-evangeliet
Det oppsiktsvekkende er at man har funnet et gammelt manuskript av Judas-evangeliet. Og historien om hvordan dette har skjedd, er spennende.
Men innholdet i Judas-evangeliet har vært kjent fra før. Det har kirkefaderen Ireneus gitt oss innblikk i, ca. 180 e.Kr. Ifølge Judas-evangeliet er Judas ikke skurken, men helten. Han hadde en innsikt som de andre disiplene ikke hadde, og forstod sannheten bedre enn dem. Derfor hadde Judas et spesielt nært forhold til Jesus, og gjorde det han gjorde som et ledd i Guds plan.

Ireneus avviste Judas-evangeliet som falskt. Han mente at det var skrevet av kainittene, en spesiell gnostisk retning. Det var typisk for dem å snu opp ned på bibelske beretninger. For eksempel gjorde de også Kain til helt. Derfor omtalte Ireneus dem som kainitter. (Se Intervju med professor Oskar Skarsaune i Dagen, 08.04.06)
Det er åpenbart at Judas-evangeliet er et gnostisk skrift. Det ser man av innholdet. Dette kom også tydelig frem i NRK programmet. Man antar at det er skrevet rundt 150 e.Kr.

Den historiske troverdighet og NT's evangelier - kontra de gnostiske
Judas-evangeliet er som sagt et gnostisk skrift, på linje med andre gnostiske evangelier. Det som ikke kom klart nok frem i programmet på Schrødingers katt, er den veldige forskjell det er på historisk troverdighet mellom disse skriftene og NT's fire evangelier.

Evangeliene i NT er skrevet mellom år 60 og 100 e.Kr. Et lite papyrus-fragment av Johannes-evangeliet, som man regner med ble skrevet i Lilleasia, er faktisk funnet helt nede i Egypt. Denne avskriften dateres til ca. 125 e.Kr.
Det betyr at NT's fire evangelier er skrevet veldig nær i tid til de hendelser som fant sted. Mange samtidige av Jesus kunne fortsatt være i live mens disse evangeliene ble skrevet.

De gnostiske evangeliene, som også Dan Brown gjør et stort nummer av i Da Vinci-koden, er skrevet betydelig senere. Thomas-evangeliet, for eksempel, regner man med ble til i Syria omkring 140 e.Kr.
Det er typisk for gnostisk tankegang at man ser på det fysiske og det materielle som ondt. Kroppen er et fengsel man skal befries fra. Denne tankegangen er også tydelig i Judas-evangeliet.

Dette er helt motsatt av det bibelske syn. Den fysiske verden, også kroppen, er Guds gode skaperverk som vi skal takke ham for, og bruke på rett måte.

Og her nærmer vi oss julens budskap: Guds Sønn ble menneske for å fri oss fra syndens skyld og makt. Hans navn skulle kalles Jesus, for han skulle frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1, 21).