Judas-evangeliet og andre gnostiske evangelier
Vi nærmer oss jul og oppmerksomheten rettes nok en gang mot evangeliene i Det nye testamente, spesielt Lukas-evangeliet.
For noen dager siden var Judas-evangeliet i fokus - i programmet "Schrødingers katt" på NRK. Programmet kunne vel vært både bedre og verre, når det gjelder presentasjonen av dette evangeliets og andre såkalte gnostiske evangeliers historiske troverdighet.
Judas-evangeliet
Det oppsiktsvekkende er at man har funnet et gammelt manuskript av Judas-evangeliet. Og historien om hvordan dette har skjedd, er spennende.
Men innholdet i Judas-evangeliet har vært kjent fra før. Det har kirkefaderen Ireneus gitt oss innblikk i, ca. 180 e.Kr. Ifølge Judas-evangeliet er Judas ikke skurken, men helten. Han hadde en innsikt som de andre disiplene ikke hadde, og forstod sannheten bedre enn dem. Derfor hadde Judas et spesielt nært forhold til Jesus, og gjorde det han gjorde som et ledd i Guds plan.
Ireneus avviste Judas-evangeliet som falskt. Han mente at det var skrevet av kainittene, en spesiell gnostisk retning. Det var typisk for dem å snu opp ned på bibelske beretninger. For eksempel gjorde de også Kain til helt. Derfor omtalte Ireneus dem som kainitter. (Se Intervju med professor Oskar Skarsaune i Dagen, 08.04.06)
Det er åpenbart at Judas-evangeliet er et gnostisk skrift. Det ser man av innholdet. Dette kom også tydelig frem i NRK programmet. Man antar at det er skrevet rundt 150 e.Kr.
Den historiske troverdighet og NT's evangelier - kontra de gnostiske
Judas-evangeliet er som sagt et gnostisk skrift, på linje med andre gnostiske evangelier. Det som ikke kom klart nok frem i programmet på Schrødingers katt, er den veldige forskjell det er på historisk troverdighet mellom disse skriftene og NT's fire evangelier.
Evangeliene i NT er skrevet mellom år 60 og 100 e.Kr. Et lite papyrus-fragment av Johannes-evangeliet, som man regner med ble skrevet i Lilleasia, er faktisk funnet helt nede i Egypt. Denne avskriften dateres til ca. 125 e.Kr.
Det betyr at NT's fire evangelier er skrevet veldig nær i tid til de hendelser som fant sted. Mange samtidige av Jesus kunne fortsatt være i live mens disse evangeliene ble skrevet.
De gnostiske evangeliene, som også Dan Brown gjør et stort nummer av i Da Vinci-koden, er skrevet betydelig senere. Thomas-evangeliet, for eksempel, regner man med ble til i Syria omkring 140 e.Kr.
Det er typisk for gnostisk tankegang at man ser på det fysiske og det materielle som ondt. Kroppen er et fengsel man skal befries fra. Denne tankegangen er også tydelig i Judas-evangeliet.
Dette er helt motsatt av det bibelske syn. Den fysiske verden, også kroppen, er Guds gode skaperverk som vi skal takke ham for, og bruke på rett måte.
Og her nærmer vi oss julens budskap: Guds Sønn ble menneske for å fri oss fra syndens skyld og makt. Hans navn skulle kalles Jesus, for han skulle frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1, 21).
Vi nærmer oss jul og oppmerksomheten rettes nok en gang mot evangeliene i Det nye testamente, spesielt Lukas-evangeliet.
For noen dager siden var Judas-evangeliet i fokus - i programmet "Schrødingers katt" på NRK. Programmet kunne vel vært både bedre og verre, når det gjelder presentasjonen av dette evangeliets og andre såkalte gnostiske evangeliers historiske troverdighet.
Judas-evangeliet
Det oppsiktsvekkende er at man har funnet et gammelt manuskript av Judas-evangeliet. Og historien om hvordan dette har skjedd, er spennende.
Men innholdet i Judas-evangeliet har vært kjent fra før. Det har kirkefaderen Ireneus gitt oss innblikk i, ca. 180 e.Kr. Ifølge Judas-evangeliet er Judas ikke skurken, men helten. Han hadde en innsikt som de andre disiplene ikke hadde, og forstod sannheten bedre enn dem. Derfor hadde Judas et spesielt nært forhold til Jesus, og gjorde det han gjorde som et ledd i Guds plan.
Ireneus avviste Judas-evangeliet som falskt. Han mente at det var skrevet av kainittene, en spesiell gnostisk retning. Det var typisk for dem å snu opp ned på bibelske beretninger. For eksempel gjorde de også Kain til helt. Derfor omtalte Ireneus dem som kainitter. (Se Intervju med professor Oskar Skarsaune i Dagen, 08.04.06)
Det er åpenbart at Judas-evangeliet er et gnostisk skrift. Det ser man av innholdet. Dette kom også tydelig frem i NRK programmet. Man antar at det er skrevet rundt 150 e.Kr.
Den historiske troverdighet og NT's evangelier - kontra de gnostiske
Judas-evangeliet er som sagt et gnostisk skrift, på linje med andre gnostiske evangelier. Det som ikke kom klart nok frem i programmet på Schrødingers katt, er den veldige forskjell det er på historisk troverdighet mellom disse skriftene og NT's fire evangelier.
Evangeliene i NT er skrevet mellom år 60 og 100 e.Kr. Et lite papyrus-fragment av Johannes-evangeliet, som man regner med ble skrevet i Lilleasia, er faktisk funnet helt nede i Egypt. Denne avskriften dateres til ca. 125 e.Kr.
Det betyr at NT's fire evangelier er skrevet veldig nær i tid til de hendelser som fant sted. Mange samtidige av Jesus kunne fortsatt være i live mens disse evangeliene ble skrevet.
De gnostiske evangeliene, som også Dan Brown gjør et stort nummer av i Da Vinci-koden, er skrevet betydelig senere. Thomas-evangeliet, for eksempel, regner man med ble til i Syria omkring 140 e.Kr.
Det er typisk for gnostisk tankegang at man ser på det fysiske og det materielle som ondt. Kroppen er et fengsel man skal befries fra. Denne tankegangen er også tydelig i Judas-evangeliet.
Dette er helt motsatt av det bibelske syn. Den fysiske verden, også kroppen, er Guds gode skaperverk som vi skal takke ham for, og bruke på rett måte.
Og her nærmer vi oss julens budskap: Guds Sønn ble menneske for å fri oss fra syndens skyld og makt. Hans navn skulle kalles Jesus, for han skulle frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1, 21).
posted by Øyvind Gaarder Andersen | 10:30
3 Comments:
Jeg er veldig glad for at du tar opp dette, Øyvind. For, som du sier: "Dette er helt motsatt av det bibelske syn. Den fysiske verden, også kroppen, er Guds gode skaperverk som vi skal takke ham for, og bruke på rett måte."
Dette er vel strengt talt gammelt nytt.
Man har jo faktisk også hatt disse dokumentene tilgjengelige i en årekke, men ingen har en gang tatt seg bryet med å kjøpe dem før nå.
De sier med dirrende religiøs stemme på dokumentarer at dette er skriftene som truer Kirken, etc.
Men sannheten er at vi honnestly dont give a sh*t
Vi vet hvem som skrev dette, vi vet i hvilken tid det ble skrevet, og vi kjenner til innholdet, og vi finner det ikke truende overhode fordi et ikke en gang overveldende, men rett og slett vitenskaplig kan avvise dette som uvesentlig med støtte fra de fleste forskere. Kristne eller ikke, akkurat som med Da Vinci-koden som sekulære forskere engasjerte seg minst like mye imot, og var kanskje enda ivrigere på å kalle et rent makkverk uten annet enn litterær interesse.
gnostikerene var høyt intelektuelle mennesker,de hadde en bred insikt.
I motsetning til både øyvind og torp og alle der andre som egentlig tror jeg kun driver å bortforklarer deres egen skam.
det finnes håp for andre.
Legg inn en kommentar
<< Home