Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Name:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

torsdag, november 30, 2006

To årstall: 1906 - 2006

Jeg sitter og tenker på to årstall, 1906 og 2006 - og kontrasten mellom avsondret søken etter Gud i stillhet, og massemedias bombardement . Disse to årstallene har veldig mye med begge deler å gjøre.
Vi nærmer oss hundreårsdagen for pinsevekkelsens komme til Norge. Like før jul i 1906 hadde Barratt sitt første møte i Oslo, etter at han kom nyåndsdøpt tilbake fra Amerika.

Denne vekkelsen kom på grunn av at det fantes mennesker som tok tid til å lukke verden ute og søke Gud i bønn, i hunger etter ham og den Åndens kraft hans Ord taler om. Dermed forandret de kirkens historie, de skapte historie.
Det begynte som en liten latterliggjort bevegelse. I dag teller de som i ulike kirkesamfunn sokner til den pinsekarismatiske strøm innen kristenheten over en halv milliard troende. Og der kristendommen går frem i dag, er det i hovedsak pinsekristendom det handler om. Særlig er det så i den tredje verden.
Men media spilte også en viktig rolle i 1906, og senere. Latterligjørelsen i media, sensasjonsoppslagene vakte folks nysgjerrighet og førte til at folk strømmet til møtene.

I 2006 må vi i like stor grad forholde oss til disse to motpolene: Stillhetens søken etter Gud - og massemedias støy. Vi styres lett av det siste. Den kanalen vi lytter minst til, er gjerne himmelens kanal. Men den er den viktigste. Det ser vi av eksemplene i Skriften, og det lærer historien oss.

Skal vi utrette noe betydningsfullt, skal vi forandre historien slik at det får evig virkning, må vi i avsondrethet lytte til hva himmelen har å si. Vi skal ikke styres av media, av tidens motekonger. Vi skal heller styre media med himmelens budskap!
Men da må vi ha hørt fra himmelen, da må vi berøres av Gud selv. Da kan vi bli redskaper for en vekkelse som forandrer historien.
I mediaverden anno 2006 er det noe å være seg bevisst!

tirsdag, november 21, 2006

Menighetsvekst i Afrika - og i Norge

Jeg er tilbake i Norge etter noen uker i Afrika. Og jeg reflekterer over situasjonen i disse to områdene av verden.
I Afrika sør for Sahara går kristendommen veldig frem. Kristendommens tyngdepunkt er i dag flyttet til den tredje verden, til Sør-Amerika, Afrika og land i Asia.

Men også der er det områder som virker mer stengte. Vi kan for eksempel tenke på Japan. Men Zanzibar óg, som er 97% muslimsk, har vært regnet for et slikt vanskelig område. Der var det sultanene i sin tid styrte og kontrollerte Afrikas Østkyst. Der har det vært akseptert at menighetene er små.

Men så kunne jeg med egne øyne konstatere en utrolig menighetsvekst, for Zanzibar å være, da jeg besøkte øyen for et par uker siden. Og hva er hemmeligheten? Jo, en pastor som innvier seg i bønn og faste - og som får mange i menigheten med på det samme. Og som får menighetens folk til å invitere med seg ikke-kristne, stort sett muslimer, til et spesielt forbønnsmøte en gang måneden. De som kommer får oppleve Guds kraft på ulike måter, de blir helbredet og satt fri.
Slik blir mennesker frelst hele tiden i denne menigheten.

Kan noe lignende skje her i Norge? Ja, hvorfor ikke? Vi ser det for eksempel på møtene til Svein Magne Pedersen. Så mange kirkefremmede kommer for å bli bedt for, og mange av dem kommer til tro.
Men noe lignende kan også lokale menigheter gjøre - på egen hånd. Først innvie seg i bønn for å bli utrustet med Den Hellige Ånds kraft (Apg 1, 8) - og så handle på Jesu ord om å legge sine hender på syke (Mark 16, 18).

Her finnes det rom for kreativitet når det gjelder hvordan legge det opp, hvordan annonsere det, etc. - ut fra lokale forhold. Oftest er sikkert den personlige invitasjonen og oppfølgingen den beste.

Denne menigheten på Zanzibar er en tankevekkende utfordring for noen hver av oss!

mandag, november 13, 2006

Tegn og under i Dar Es Salaams fattigste område

Som forklart i forrige artikkel, ble det kampanje i Dar Es Salaam i stedet for i Kigoma - fordi de lokale myndighetene sa nei til møter utendørs på grunn av trusler fra muslimer. Denne kampanjen er blitt avholdt i det fattigste området av Dar Es Salaam, ut fra en nystartet menighet i området. Dette området er også ganske muslimsk, og preget av mye trolldom og hekseri.

Tegn og under
Det er ikke få som har søkt frelse hver eneste kveld. Og Ordet er blitt stadfestet av tegn og under. Ganske mange har vitnet om helbredelse.
I går for eksempel fortalte en ung dame om at hun fikk nedsatt hørsel etter å ha hatt en barnesykdom. Folk sa til henne at hun måtte oppsøke en trolldoktor, og selv også bli heks, for å bli frisk. Men det hadde hun nektet. Jesus skulle helbrede henne, erklærte hun. Og i går skjedde det! Gråtende av glede vitnet hun om at hørselen nå var kommet tilbake.
En kvinne hadde vært lammet i foten og hatt andre plager etter å ha blitt bitt av en slange. Nå kunne hun bevege foten på nytt, og de øvrige plagene forsvant også. Noen ble kvitt smerter og lidelser de hadde hatt i årevis.

Befrielse fra demoner
Noe som ikke er så vanlig på møter hjemme i Norge, er dramatiske befrielser fra onde åndsmakter. Kanskje fordi denne bydelen i Dar Es Salaam er preget av mye trolldom, ble ettermøtene sterkt preget av dette. Ikke minst gjaldt dette fredagskvelden da vi, uten å være helt forberedt på det, overraskende ble konfrontert med voldsomme manifestasjoner av mennesker som trengte befrielse fra demoniske plager.
Flere av disse vitnet senere fra plattformen om hvordan de opplevde å ha blitt satt fri. En kvinne for eksempel, som også var plaget av astma, hadde kjent en kraft som traff henne i brystet. Så våknet hun senere opp der hun var blitt båret for videre forbønn, og kjente seg fri og frisk.

Stille vekkelse på det muslimske Zanzibar
Ellers var det en stor opplevelse tidligere under denne reisen å besøke pastor Dixon's menighet på Zanzibar. Denne øyen er 97% muslimsk. Da jeg besøkte hans menighet for 6 år siden var de ca. 70 stykker som møttes under et enkelt skjul. For 2 - 3 år siden var de vokst til rundt 150.
Nå var det rundt 500 tilstede på søndagsmøtet. Veksten har skjedd gjennom bønn og faste, og ved at menighetens folk tar med seg ikke-kristne - muslimer - til et spesielt møte med forbønn en gang i måneden. Der blir de som har behov, bedt for. Mange har opplevd å bli helbredet eller å bli satt fri fra demoniske bånd. Intet overbeviser muslimer som nettopp dette.