Uten Gud - ingen mening
Filosofiprofessor Vigdis Sogne-Møller ved Universitetet i Bergen skrev en kronikk i Aftenposten den 05.09.06. Overskriften er Det uforklarlige selvmordet. Hun forteller om sin sønn, Markus, som tok sitt eget liv da han var 20 år gammel. Som mor har hun kjempet med å forstå hvorfor. Det fantes nemlig ingen tegn som tydet på at noe slikt skulle skje. Jeg føler dypt med henne i sorgen over det som har hendt.
Hvilken mening?
Sogne-Møller skriver i kronikken at det er feil å tro at selvmord alltid skyldes psykisk sykdom. Hun sier: "Mennesket er, etter det jeg vet, det eneste vesen som tar sitt eget liv; mennesket er det eneste vesen som stiller spørsmål om meningen ved sitt eget liv; mennesket er det eneste vesen som har et bevisst forhold til sin egen død."
Hun henviser blant annet til Albert Camus, filosof og nobelprisvinner i litteratur. Han begynner sin bok Myten om Sisyfos på denne måten: "Det finnes bare ett virkelig alvorlig filosofisk problem: selvmordet. Å avgjøre om livet er verd å leve eller ikke, er å besvare filosofiens grunnspørsmål."
Nettprat
Aftenposten arrangerte i etterkant en nettprat hvor ganske mange deltok. Dessuten kom det inn en god del innlegg i kommentarspalten til kronikken.
Slik skriver for eksempel Ingrid fra Oslo: "Jeg takker deg for kronikken din - jeg er filosofistudent på 23 år med utdanning fra Frankrike, hvor jeg fikk et nært forhold til Camus og hans 'Mythe de Sisyphe'. Veldig viktig at selvmord hverken burde mystifiseres eller reduseres til psykologiske forklaringer…"
Og Ole sier: "Hva er meningen med livet? Godt spørsmål i ett sekularisert informasjonssamfunn. Alt vi har gjort blir fort glemt etter vår bortgang. Hva er egentlig vitsen med det hele."
Uten Gud - ingen mening
Jeg er veldig enig med Camus når han sier at spørsmålet om livets mening er det viktigste av alle spørsmål. Men Camus tror ikke på Gud. Mennesket har et brennende begjær etter å få svar på sine dypeste spørsmål, men møtes bare av universets meningsløse taushet. Dermed oppstår følelsen av at tilværelsen er absurd, sier Camus.
Om Gud ikke hadde vært til, ville jeg ha gitt Camus helt rett. Uten Gud finnes det ingen mening med livet. Alt man kan gjøre, hvis Gud ikke skulle finnes, er å prøve å pådytte det meningsløse noen mening. Camus forsøk på løsning var å oppfordre til å være en opprører, og ikke gi etter for meningsløsheten ved å begå selvmord. Men uvilkårlig melder vel spørsmålet seg: Hvorfor det?
Få har uttrykt seg så klart som ateisten og materialisten Monod når det gjelder dette:
Jeg kan se at det ikke er noen kjærlighet og at det ikke er noen mening i den materialistiske vitenskap som jeg tror på... Jeg ønsker å finne mening, men jeg vet at det ikke er noen mening... Den filosofien jeg tror på - nemlig at alt er grunnlagt på tilfeldighet, materie og energi, og at det ikke er noe annet - den frustrerer meg til døde. Men fordi dette er sannheten, må jeg tro det inntil døden." (Sitert fra Den som tenker må tro, A.E. Wilder Smith, Prokla-Media, s.56)
Ja, om alt skulle være et resultat av tilfeldighet, materie og energi, så har Monod rett. Men hvorfor skulle det være slik? Hele tilværelsen roper om noe annet! Hele skaperverket vitner om skaperen!
Intelligent design
Intelligent design står i fokus denne uken gjennom besøket av Paul A. Nelson. Uttrykket intelligent design handler om at det må finnes en skaper bak universet, en Gud. Og de gode nyhetene er at denne Gud har kommet oss i møte i Jesus Kristus.
Leo Tolstoj
Tolstoj regnes som en av verdens største forfattere. I sin bok Skriftemålet forteller han om hvordan han stred med spørsmålet om livets hensikt. Han måtte kjempe med all makt mot å begå selvmord. Livet fant han ingen mening med - på tross av at han var rik, gjorde enorm suksess som forfatter, og var lykkelig gift og hadde en god familie.
Allerede som tenåring hadde han mistet troen på Gud. Og han beskriver på en sterk måte hvordan han først fant mening i tilværelsen da han fant tilbake til troen på Gud.
Filosofiprofessor Vigdis Sogne-Møller ved Universitetet i Bergen skrev en kronikk i Aftenposten den 05.09.06. Overskriften er Det uforklarlige selvmordet. Hun forteller om sin sønn, Markus, som tok sitt eget liv da han var 20 år gammel. Som mor har hun kjempet med å forstå hvorfor. Det fantes nemlig ingen tegn som tydet på at noe slikt skulle skje. Jeg føler dypt med henne i sorgen over det som har hendt.
Hvilken mening?
Sogne-Møller skriver i kronikken at det er feil å tro at selvmord alltid skyldes psykisk sykdom. Hun sier: "Mennesket er, etter det jeg vet, det eneste vesen som tar sitt eget liv; mennesket er det eneste vesen som stiller spørsmål om meningen ved sitt eget liv; mennesket er det eneste vesen som har et bevisst forhold til sin egen død."
Hun henviser blant annet til Albert Camus, filosof og nobelprisvinner i litteratur. Han begynner sin bok Myten om Sisyfos på denne måten: "Det finnes bare ett virkelig alvorlig filosofisk problem: selvmordet. Å avgjøre om livet er verd å leve eller ikke, er å besvare filosofiens grunnspørsmål."
Nettprat
Aftenposten arrangerte i etterkant en nettprat hvor ganske mange deltok. Dessuten kom det inn en god del innlegg i kommentarspalten til kronikken.
Slik skriver for eksempel Ingrid fra Oslo: "Jeg takker deg for kronikken din - jeg er filosofistudent på 23 år med utdanning fra Frankrike, hvor jeg fikk et nært forhold til Camus og hans 'Mythe de Sisyphe'. Veldig viktig at selvmord hverken burde mystifiseres eller reduseres til psykologiske forklaringer…"
Og Ole sier: "Hva er meningen med livet? Godt spørsmål i ett sekularisert informasjonssamfunn. Alt vi har gjort blir fort glemt etter vår bortgang. Hva er egentlig vitsen med det hele."
Uten Gud - ingen mening
Jeg er veldig enig med Camus når han sier at spørsmålet om livets mening er det viktigste av alle spørsmål. Men Camus tror ikke på Gud. Mennesket har et brennende begjær etter å få svar på sine dypeste spørsmål, men møtes bare av universets meningsløse taushet. Dermed oppstår følelsen av at tilværelsen er absurd, sier Camus.
Om Gud ikke hadde vært til, ville jeg ha gitt Camus helt rett. Uten Gud finnes det ingen mening med livet. Alt man kan gjøre, hvis Gud ikke skulle finnes, er å prøve å pådytte det meningsløse noen mening. Camus forsøk på løsning var å oppfordre til å være en opprører, og ikke gi etter for meningsløsheten ved å begå selvmord. Men uvilkårlig melder vel spørsmålet seg: Hvorfor det?
Få har uttrykt seg så klart som ateisten og materialisten Monod når det gjelder dette:
Jeg kan se at det ikke er noen kjærlighet og at det ikke er noen mening i den materialistiske vitenskap som jeg tror på... Jeg ønsker å finne mening, men jeg vet at det ikke er noen mening... Den filosofien jeg tror på - nemlig at alt er grunnlagt på tilfeldighet, materie og energi, og at det ikke er noe annet - den frustrerer meg til døde. Men fordi dette er sannheten, må jeg tro det inntil døden." (Sitert fra Den som tenker må tro, A.E. Wilder Smith, Prokla-Media, s.56)
Ja, om alt skulle være et resultat av tilfeldighet, materie og energi, så har Monod rett. Men hvorfor skulle det være slik? Hele tilværelsen roper om noe annet! Hele skaperverket vitner om skaperen!
Intelligent design
Intelligent design står i fokus denne uken gjennom besøket av Paul A. Nelson. Uttrykket intelligent design handler om at det må finnes en skaper bak universet, en Gud. Og de gode nyhetene er at denne Gud har kommet oss i møte i Jesus Kristus.
Leo Tolstoj
Tolstoj regnes som en av verdens største forfattere. I sin bok Skriftemålet forteller han om hvordan han stred med spørsmålet om livets hensikt. Han måtte kjempe med all makt mot å begå selvmord. Livet fant han ingen mening med - på tross av at han var rik, gjorde enorm suksess som forfatter, og var lykkelig gift og hadde en god familie.
Allerede som tenåring hadde han mistet troen på Gud. Og han beskriver på en sterk måte hvordan han først fant mening i tilværelsen da han fant tilbake til troen på Gud.