Kirkehistorie skrives på Zanzibar
På lørdag var jeg tilstede på dåpsmøte på Zanzibar som er 97% muslimsk. Rundt 40 nye kristne ble døpt i havet, på en av strendene der. De hadde nettopp avsluttet et tre måneders kurs for nyfrelste. Flere av dem hadde vært muslimer tidligere.
Det var pastoren i den stadig voksende pinsemenigheten, City Church, tilhørende Assemblies of God, som døpte de nye troende. De kommer i hovedsak fra tre typer bakgrunn, forklarte han meg.
De kan for det første være ikke-muslimer. Videre har man dem som opprinnelig har kristen bakgrunn, men som av ulike grunner var blitt muslimer - og nå er blitt frelst. Og så har man dem som kommer fra tradisjonelle, sterkt muslimske familier. For disse siste kan det å bli kristen bli veldig tøft. Det er eksempler på at de er blitt kastet ut hjemmefra.
En av dem som ble døpt, og som tilhørte en muslimsk familie, møtte opprinnelig sterk motstand hjemme. Men fordi hun var blitt helbredet fra angst, søvnproblemer og mareritt, godtok familien at hun ble kristen, fortalte pastoren meg.
Nettopp helbredelser, tegn og under er noe av det som overbeviser muslimer mest. En av lederne i menigheten, en tidligere muslim, fortalte meg at før han selv ble kristen, lot han sin kone få gå i kirken fordi hun ble helbredet etter forbønn. Det er bedre å ha en frisk kone som går i kirken, enn en syk kone som er muslim, tenkte han.
Kirkehistorie skrives
Det er fascinerende og oppmuntrende å registrere den veksten City Church opplever på dette så muslimske Zanzibar. Det er noe helt nytt i Zanzibars historie. Da jeg var her for 7 år siden, var de 70 - 80 stykker. I fjor var det ca. 500 på møtet søndag formiddag. Nå sist søndag var det nærmere 700.
Den anglikanske kirken ruver riktignok som katedral i Zanzibars Stone Town, bygget over nøyaktig det stedet hvor slavene ble solgt. (David Livingstone som kjempet mot slaveriet, har et minnesmerke i denne kirken.) Men de ulike menighetene har ellers bestått av små flokker.
Religionsfrihet
Det muslimske Zanzibar, hører til Tanzania, og myndighetene vil ha religionsfrihet. Det store flertallet av kristne og muslimer har også lært seg å leve sammen og respektere hverandre. I fjor hørte jeg for eksempel om en muslim som hjalp menigheten etter et tyveri. Han kom tilbake fra et diskotek (hans praktisering av islam var nok ikke spesielt streng), og observerte tyvene og fulgte etter dem. Derfor kunne han fortelle politiet hvor tyvegodset kunne finnes.
Innad i familier derimot kan selvsagt situasjonen bli vanskelig så klart, når en av dem velger å bli kristen. Det har alltid kostet å følge Jesus Kristus!
På onsdag kveld begynner kampanjemøtene hvor jeg skal tale, og torsdag formiddag pastor- og ledeseminaret.
På lørdag var jeg tilstede på dåpsmøte på Zanzibar som er 97% muslimsk. Rundt 40 nye kristne ble døpt i havet, på en av strendene der. De hadde nettopp avsluttet et tre måneders kurs for nyfrelste. Flere av dem hadde vært muslimer tidligere.
Det var pastoren i den stadig voksende pinsemenigheten, City Church, tilhørende Assemblies of God, som døpte de nye troende. De kommer i hovedsak fra tre typer bakgrunn, forklarte han meg.
De kan for det første være ikke-muslimer. Videre har man dem som opprinnelig har kristen bakgrunn, men som av ulike grunner var blitt muslimer - og nå er blitt frelst. Og så har man dem som kommer fra tradisjonelle, sterkt muslimske familier. For disse siste kan det å bli kristen bli veldig tøft. Det er eksempler på at de er blitt kastet ut hjemmefra.
En av dem som ble døpt, og som tilhørte en muslimsk familie, møtte opprinnelig sterk motstand hjemme. Men fordi hun var blitt helbredet fra angst, søvnproblemer og mareritt, godtok familien at hun ble kristen, fortalte pastoren meg.
Nettopp helbredelser, tegn og under er noe av det som overbeviser muslimer mest. En av lederne i menigheten, en tidligere muslim, fortalte meg at før han selv ble kristen, lot han sin kone få gå i kirken fordi hun ble helbredet etter forbønn. Det er bedre å ha en frisk kone som går i kirken, enn en syk kone som er muslim, tenkte han.
Kirkehistorie skrives
Det er fascinerende og oppmuntrende å registrere den veksten City Church opplever på dette så muslimske Zanzibar. Det er noe helt nytt i Zanzibars historie. Da jeg var her for 7 år siden, var de 70 - 80 stykker. I fjor var det ca. 500 på møtet søndag formiddag. Nå sist søndag var det nærmere 700.
Den anglikanske kirken ruver riktignok som katedral i Zanzibars Stone Town, bygget over nøyaktig det stedet hvor slavene ble solgt. (David Livingstone som kjempet mot slaveriet, har et minnesmerke i denne kirken.) Men de ulike menighetene har ellers bestått av små flokker.
Religionsfrihet
Det muslimske Zanzibar, hører til Tanzania, og myndighetene vil ha religionsfrihet. Det store flertallet av kristne og muslimer har også lært seg å leve sammen og respektere hverandre. I fjor hørte jeg for eksempel om en muslim som hjalp menigheten etter et tyveri. Han kom tilbake fra et diskotek (hans praktisering av islam var nok ikke spesielt streng), og observerte tyvene og fulgte etter dem. Derfor kunne han fortelle politiet hvor tyvegodset kunne finnes.
Innad i familier derimot kan selvsagt situasjonen bli vanskelig så klart, når en av dem velger å bli kristen. Det har alltid kostet å følge Jesus Kristus!
På onsdag kveld begynner kampanjemøtene hvor jeg skal tale, og torsdag formiddag pastor- og ledeseminaret.
7 Comments:
Takk for interessant artikkel. Flott å høre hva som skjer i områder der islam normalt har stor fotfeste, men hvor Gud får gripe inn. Vi får be om at tegn og under får følge de som tror. Det vil kunne vekke opp flere enn muslimene til omvendelse og til et nytt liv i kontakt med den levende Gud. Gud velsigne deg Øyvind G Andersen i det arbeidet du står i! Wings
Ønsker deg Guds rike velsignelse til onsdag. Og lykke til. Takk for en innteresant artikkel og ditt engasjemang for og fremme evangeliet, slik at mennesker blir født på ny. Stå på. (Luk. 4:18-19)
Bless u :-)
ja tusen tusen m2 takk takk m3 skal du ha for en ingentingsrant artikkel du er en stemme fra ovnen, gud velsigne deig.
dere er noen fundmentalister som tror dere er så mye bedre enn alle andre, det er kristendommen som bringer ondskap, jeg blir kvalm
"dere er noen fundmentalister som tror dere er så mye bedre enn alle andre, det er kristendommen som bringer ondskap, jeg blir kvalm"
Tja. Dette var vel en tanke fordømmelse. Jeg trodde det bare var kristene som drev på med sånt:)
fordømmelse har ingen ting med saken å gjøre, det er fakta at dere tror dere er så mye bedre, dere tar utganspunkt i noe som ingen på denne jord kan bevise, dere er i mindretall, dere unskylder alt med guds navn, det er sånne som dere som fikk meg til å melde meg ut av statskirken, dere er FUNDAMENTALISTER, dere har ingen faktiske motargumenter, alt baserer seg på tro, så la folk få mene hva de vil uten at dere skal blande dere inn og fordømme. Og når det gjelder det TV programmet dere er så opptatt av så har dere bare sørget for flere seere, og større motstand mot fundamentalistiske grupper som dere. Om dere fulgte litt med på en del av det programmet setter på dagsorden, så vedder jeg på at ingen av dere fundamentalister gjør så mye for de som har det vondt på jorden.
Dere graver deres engen grav.
Til anonym
Jeg er en åndsfyldt kristen, og jeg synes programmet om de 7døds syndene er greit nok jeg. Ikke det beste underholdningsprogrammet, med heller ikke det dårligste.
Dersom jeg skulle tro at jeg var noe bedre enn deg, så ville det være rett og slett ubibelsk. Det er bare noe fjas som du spyr ut av deg, fordi du er frustrert.
Ja det er bare tro, og det betyr at det er veldig enkelt og bli kristen. Jeg vil derfor utfordre deg anonym. Prøv da vel. Du sier det jo selv. det er bare tro.
Dersom du blir missfornøyd, så kan du bare prøve noe annet.
Dersom du mener at du ikke kommer med fordømmelse, så bør du kikke litt i begrepshåndboka. Eller ta et kurs eller noe.
Legg inn en kommentar
<< Home