Jeg sitter og tenker på to årstall, 1906 og 2006 - og kontrasten mellom avsondret søken etter Gud i stillhet, og massemedias bombardement . Disse to årstallene har veldig mye med begge deler å gjøre.
Vi nærmer oss hundreårsdagen for pinsevekkelsens komme til Norge. Like før jul i 1906 hadde Barratt sitt første møte i Oslo, etter at han kom nyåndsdøpt tilbake fra Amerika.
Denne vekkelsen kom på grunn av at det fantes mennesker som tok tid til å lukke verden ute og søke Gud i bønn, i hunger etter ham og den Åndens kraft hans Ord taler om. Dermed forandret de kirkens historie, de skapte historie.
Det begynte som en liten latterliggjort bevegelse. I dag teller de som i ulike kirkesamfunn sokner til den pinsekarismatiske strøm innen kristenheten over en halv milliard troende. Og der kristendommen går frem i dag, er det i hovedsak pinsekristendom det handler om. Særlig er det så i den tredje verden.
Men media spilte også en viktig rolle i 1906, og senere. Latterligjørelsen i media, sensasjonsoppslagene vakte folks nysgjerrighet og førte til at folk strømmet til møtene.
I 2006 må vi i like stor grad forholde oss til disse to motpolene: Stillhetens søken etter Gud - og massemedias støy. Vi styres lett av det siste. Den kanalen vi lytter minst til, er gjerne himmelens kanal. Men den er den viktigste. Det ser vi av eksemplene i Skriften, og det lærer historien oss.
Skal vi utrette noe betydningsfullt, skal vi forandre historien slik at det får evig virkning, må vi i avsondrethet lytte til hva himmelen har å si. Vi skal ikke styres av media, av tidens motekonger. Vi skal heller styre media med himmelens budskap!
Men da må vi ha hørt fra himmelen, da må vi berøres av Gud selv. Da kan vi bli redskaper for en vekkelse som forandrer historien.
I mediaverden anno 2006 er det noe å være seg bevisst!