Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Name:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

fredag, april 24, 2009

Norge bryter med religionsfriheten

Et kristent iransk ektepar, Gholamreza og Homeira, har nettopp fått endelig avslag på sin søknad om asyl. Nå vil Utlendingsnemnda (UNE) sende dem tilbake til Iran. Den hevder at det er trygt for dem å gjøre det. Men her prøver nemnden å bortforklare virkeligheten. Realiteten er at Norge på dette punkt bryter med religionsfriheten.

Dette påpekes i en rapport som NOAS, Norges Kristne råd, Mellomkirkelig råd og Misjon i Øst står bak. Rapporten er utarbeidet av advokat Advokat Thom Arne Hellerslia. (Se http://www.nmio.no/modules/news/article.php?storyid=597 og http://www.nmio.no/uploads/smartsection/1234394385.pdf)

Spørsmål i Stortinget
Faktum er at kristne konvertitter i Iran i høyeste grad risikerer forfølgelse, fengsel - og kanskje også å bli drept.
På bakgrunn av dette sendte Bjørg Tørresdal i KrF den 21.04 skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren, ved Stortingets president, om Norges tvangssending av kristne konvertitter til land som Iran. (Se bl.a.:
http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155947&Itemid=26)

Brudd med religionsfriheten
Utlendingsnemnda skriver blant annet i avslaget til Reza: ” Ifølge utlendingsforvaltningens fagenhet for landsinformasjon (Landinfo: Respons: Kristne og konvertitter, 4. mars 2009) kan iranske konvertitter som opptrer diskré og lar troen være et privat forhold der religiøs praksis skjer innenfor menighetens rammer, leve uten å få problemer med myndighetene. Problemer med myndighetene oppstår ved aktiv misjonerende virksomhet ovenfor muslimer, og det er derfor først og fremst personer blant lederskapet i de evangeliserende kirkene som kommer i myndighetens søkelys.
Nemnda legger til grunn at det ikke er slik at en som konverterer til kristendommen, av den grunn blir utsatt for forfølgelse i Iran. De som har vært spesielt utsatt, har i utganspunktet vært konvertitter som har latt seg ordinere til prester og bedrevet aktiv utadrettet virksomhet med sikte på å omvende muslimer.
På denne bakgrunn legger nemnda til grunn at konvertitter ikke på generelt grunnlag risikerer forfølgelse i Iran."

Det Utlendingsnemnda her sier, vitner om at den ikke tar tros- og ytringsfriheten på alvor. Ville man for eksempel forvente at en sovjetisk dissident skulle la sine synspunkt være et privat forhold? Når nemnden forutsetter at man skal gå stille i dørene med sin tro, bryter den med religionsfriheten. Ifølge den skal man kunne gi uttrykk for sin tro både privat og offentlig. Dette påpeker også Bjørg Tørresdal i sitt brev til arbeids- og inkluderingsministeren.

Det hører med til den kristne tros vesen å vitne om sin tro for å vinne andre. Apg 1, 8 sier: ”dere skal være mine vitner… like til jordens ender”. Betegnende nok er det greske ord for vitne nettopp martyr. Som kjent ble for eksempel de første kristne ofte martyrer av denne grunn – fordi de nektet å tie stille om sin tro.

Førfølgelsen i Iran
Det er åpenbart at kristne konvertitter i Iran utsettes for førfølgelse, både fra familie og fra myndigheter. Stig Magne Heitmann i organisasjonen Åpne Dører (Open Doors) forteller at Irans parlament i september 2008 vedtok en lov som gir dødsstraff for mannlige konvertitter (som har forlatt islam) og livsvarig fengsel for kvinnelige. Selv om det ennå ikke er felt dødsdommer, er mange blitt arrestert, fengslet og torturert. ”Vi har kjennskap til at tortur og fengselsopphold har medført død, ”sier Heitmann.
Og han forteller videre: ”En av Open Doors sine mest sentrale medarbeidere - som vi ikke kan nevne navn på - er på flukt med hele sin familie. Vår nettside opendoors.no forteller... om to kvinner som er arrestert og fengslet i det beryktede Evin-fengselet. Amnesty International følger deres sak og ber oss om å protestere overfor ambassaden.”
(http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155942&Itemid=26)

Et annet eksempel: En domstol i Shiraz dømte den 10. mars tre konvertitter til å slutte med kristne aktiviteter. En dommer i en islamsk revolusjonær domstol ga en åtte måneders betinget fengselsdom med fem års prøvetid.
(http://www.opendoors.no/sider/tekst.asp?SIDE=3224)

Rettssak mot staten
Det er en skam at den norske stat ikke tar tros- og ytringsfriheten mer på alvor, og vil utsette uskyldige mennesker for en slik fare for forfølgelse, fengsel og død. Derfor planlegges det å reise rettssak mot staten i denne saken.