Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Name:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

lørdag, desember 20, 2008

Et lettelsens sukk

Det virker som vi kan trekke et lettelsens sukk når det gjelder tros- og organisasjonsfrihet i Norge. I onsdagens spørretime i Stortinget kom Stoltenberg med uttalelser som tyder på at vedtaket om å frata Frelsesarmeens Ungdom statsstøtten vil bli omgjort.

Som kjent stilte blant annet Høybråten fra KrF statsministeren spørsmål om denne saken. Statsministeren svarte at han ikke kunne gå inn i denne enkeltsaken, siden den er anket. Men han sa at vi må være varsomme med å innrette oss slik at vi straffer organisasjoner som har meninger eller standpunkt vi ikke liker. Det må ikke gå utover likebehandling og økonomisk støtte. Mangfold krever at vi også respekterer dem vi er uenige med, poengterte Stoltenberg.

Stoltenbergs svar tolkes slik at vedtaket om å frata Frelsesarmeens ungdom statsstøtten vil bli omgjort.

tirsdag, desember 16, 2008

Intolerant grunnholdning og juridisk flisespikkeri

Frelsesarmeens Ungdom er som kjent blitt fratatt statsstøtten de har fått for sitt arbeid. Noen forsvarer dette med at departementet må følge de forskrifter som gjelder for organisasjoner som kan motta slik støtte. Barne- og likestillingsdepartementets fordelingsutvalg har bare fulgt de regler som gjelder.
Men det er juridisk flisespikkeri å hevde dette.


Meningstvang
Bak vedtaket ligger det en holdning av diktatorisk meningstvang. Det er den humanistiske toleransens intoleranse som her viser sitt sanne ansikt. Lover vedtatt i Stortinget må tolkes. Forskrifter er en del av denne tolkningen. Her er det snakk om skjønn.
Har man en agenda, bruker man de muligheter man har til å fremme den – for eksempel gjennom et departements muligheter til å lage forskrifter og tolke dem.
Vi aner konturene av en agenda: Homofilt samliv skal likestilles med ekteskap mellom mann og kvinne. De som for sin samvittighets skyld ikke kan godta dette, i troskap mot Guds ord, skal tvinges til det – for eksempel ved økonomiske pressmidler.

Nå gjelder det Frelsesarmeens Ungdom. I neste omgang kan det gjelde de fleste andre kristne barne- og ungdomsorganisasjoner. Rolf Kjøde, styreleder for fellesorganisasjonen Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), som har vel 30 organisasjoner og kirkesamfunn som medlemmer, påpeker dette med prisverdig klarhet.

Og om denne utviklingen skulle få fortsette, kan det i neste omgang ramme organisasjoner som sorterer under andre departement. Hva med det kristne bistandsarbeidet i andre land? De fleste av de kristne organisasjonene som gjør en innsats her, står også på Bibelens grunn i homofili-spørsmålet.
Og vi aner at så snart det rette tidspunkt synes å være inne, vil trossamfunn som ikke bøyer seg i homofili-saken, også bli fratatt refusjonen av kirkeskatten.

Historieløst
Det å frata Frelsesarmeens Ungdom statsstøtten er historieløst: Frelsesarmeen er en kristen organisasjon som bygger på Bibelen. Derfor er dens syn på homofili forankret i hva Bibelen sier.
Frelsesarmeen er i vide kretser en høyt respektert organisasjon, ikke minst på grunn av sin store sosiale innsats. I årevis har Frelsesarmeens Ungdom fått en helt berettiget statsstøtte på grunn av dette. Man har ikke sett noen konflikt mellom dette – og Frelsesarmeens bibelske syn og praksis.
Men så plutselig, fordi statens ideologi er endret, skal Frelsesarmeen straffes fordi den ikke er enig i statens endrede ideologi.
For noen tiår siden var homofil praksis i prinsippet straffbart. Det var ikke rett. Men nå, når pendelen har svingt over i motsatt retning, skal de som ikke vil følge, straffes.

Det er en umåtelig viktig prinsippsak som nå kjempes. Det er godt å merke seg at en del sentrale kristne ledere er på banen. For det gjelder, som sagt, alle bibeltro organisasjoner.

Frelsesarmeen bør først og fremst anke vedtaket. Det er å håpe at ledelsen i departementet har politisk gangsyn nok til å omgjøre vedtaket. Men hvis det ikke skjer, bør Frelsesarmeen gå til rettssak – om nødvendig helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstol.

Ellers kan vi også håpe på en ny regjering med en annen praksis i slike spørsmål.

torsdag, desember 11, 2008

Frelsesarméens religionsfrihet krenkes

I morges fikk vi høre de sjokkerende nyhetene at Barne- og likestillingsdepartementet har fratatt Frelsesarmeens Ungdom (FU) statsstøtten på grunn av at homofile og samboende ikke kan ha lederverv i organisasjonen. Vi trodde ikke at dette var mulig i Norge, selv om det er kommet advarsler om at slikt kunne skje.

Krenkelse av religionsfriheten
Frelsesarmeen står for det syn på homofili som Bibelen også har, og som Kirken har stått for til alle tider – bortsett fra noen liberale fløyer de siste årene. Staten støtter bispedømmer som har det samme syn som FU, med biskoper som ikke vil ordinere homofile. ”I prinsippet kan vel også disse bispedømmene miste statsstøtten skal synet til Barne- og likestillingsdepartementet følges?” – spør Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon og styreleder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), som har vel 30 organisasjoner og kirkesamfunn som medlemmer (http://www.dagenmagazinet.no/).

Toleransens intoleranse, og det tyranni den medfører, viser her sitt sanne ansikt: meningstvang, sensur og diktatur. Det er denne ideologi som også ligger bak den nye ekteskapsloven. En avgjørelse som den FU er utsatt for, er helt uhørt i et demokratisk land. Barne- og likestillingsdepartementet plasserer seg her i rekken av diktaturstater.
Hvilke kristne organisasjoner vil bli de neste som utsettes for slike vedtak kan man lure på. Foreløpig er det bare FU. Espen Ottesen undrer på om årsaken ”er at Barne- og familiedepartementet har en statssekretær, Kjell Erik Øie, som er registrert partner med en tidligere soldat i Frelsesarmeen” (www.vl.no 11.12.08).

Totalitær holdning
Helge Simonnes, sjefredaktør i Vårt Land, treffer spikeren på hodet: ”Det departementet nå legger opp til er… en ideologisk kontroll av organisasjoner. Bare de som har den statsgodkjente ideologien, får penger fra staten. Det er slikt vi gjerne forbinder med totalitære stater. Det viser at man har glemt at religionsfrihet også er en menneskerett.”
Han forventer at Barne- og likestillingsminister Anniken Huidtfeldt ”fjerner denne skampletten fra den rødgrønne regjeringens rulleblad”.

(Se www.vl.no;www.idag.no;www.dagenmagazinet.no)

onsdag, desember 03, 2008

Våg å tenke – våg å tro!

Den kristne troen er blind. Du kan ikke forstå. Du må bare tro – blindt!

Det er ikke uvanlig å høre uttalelser som disse, ikke bare fra ikke-kristne, men også fra kristne.
Men en slik tankegang representerer en stor misforståelse. Den kristne troen er ikke en blind tro, et hopp i blinde. Tvert imot, det finnes gode grunner til å tro – meget gode grunner! Det er hva Det nye testamentet forteller oss.

Bevis?
Betyr det at det finnes bevis for at den kristne tro er sann? Ja, det finnes i alle fall masse solid bevismateriale. Vi kan anvende en kriminalgåte som illustrasjon. Detektiver arbeider med å løse gåten. De arbeider med de sporene som er å finne. De mener at de har funnet løsningen på saken og fremlegger bevismaterialet i retten.
Slik er det med det Bibelen forteller oss – Skriftens fremstilling av verden og oss mennesker. Når vi etterprøver det den sier, stemmer det med virkeligheten på punkt etter punkt. Det blir som å ta en avgjørelse i en rettssak, ut fra bevismaterialet. Det er denne typen bevis vi snakker om, ikke et bindende bevis, som en parallell til et matematisk bevis.
Her er forresten de store vitenskapelige teorier i samme båt. Vitenskapen er underveis. Den er som et skip som har lagt ut fra stranden og skal over til den andre siden av sjøen. Men det er langt over, og båten har bare så vidt lagt ut fra land.
Når det gjelder matematikken, har for øvrig matematikeren Gödel påpekt at det er prinsipielt umulig å avgjøre med matematiske metoder om matematikken er fri for motsigelser.

Tro
Det betyr at vi ikke kommer utenom det med tro. På alle viktige områder av livet er det nødvendig å tro.
Du vil ha bevis for at du virkelig kan stole på din venn? Men når har du fått absolutt sikre bevis på det? Kan du noen gang få det? Vil det ikke alltid være slik at du må våge å tro at du kan stole på ham eller henne? Det betyr ikke at du stoler blindt på hvem som helst. Tillit bygges opp over tid. Men om man ikke våger å stole på noen, tro på noen, blir vennskap og nære relasjoner en umulighet. På en parallell måte stoler vi på Kristus, tror på ham.

Hvilket bevismateriale?
Jeg har snakket om bevismateriale. Hvilket? Det finnes mye! Her er det bare plass til å antyde noe:
De seneste vitenskapelige teoriene om universet peker mot en Skaper. Det har ført til at mange vitenskapsmenn har begynt å tro på Gud. Big Bang-teorien for eksempel sier at universet har en begynnelse. Det passer ateismen dårlig. Nå har man prøvd å flykte fra det at universet har et startpunkt blant annet ved å si at vårt univers bare er ett av en mengde univers, et multi-univers. Men dette er ikke annet enn ren spekulasjon. Og dessuten, som den tidligere ateisten Antony Flew påpeker: Vi må uansett komme til rette med opprinnelsen til naturlovene. «Og den eneste holdbare forklaringen her er det guddommelige Sinn.»
Noen ateister prøver seg til og med, utrolig nok, med å si at universet oppstod av ingenting. Men vi vet at ingenting kommer av ingenting. Som den kristne vitenskapsmannen William Craig spør: Er du bekymret for at mens du er borte, la oss si på arbeid, så kunne for eksempel en hest bli til i stuen, uten noen årsak, ut av ingenting, og stå der og skite ned teppet? De nyeste innsiktene innen fysikk, kjemi og biologi taler om en utrolig finstemhet. Alt vitner om design.
Jesu oppstandelse er en hjørnestein for vår tro. Jo mer man undersøker omstendighetene omkring oppstandelsen, jo sikrere fremtrer den.
Gud bekrefter sin tilstedeværelse for oss gjennom bønnesvar, under og tegn. Hans ord stadfestes, slik han har lovt. Jesu eget nærvær er en erfaring den troende har.
Og vi kunne fortsette.

Nok lys – nok mørke
Den kjente kristne tenkeren, Pascal, sier: Det finnes nok lys for dem som bare ønsker å se, og nok mørke for dem som har en motsatt tilbøyelighet.
Lyset, lyset fra Gud, skinner i mørket og kan sees av alle som vil se det. Men lyset er ikke så påtrengende at man ikke kan vende seg bort fra det om man vil. Slik bevares menneskets valgmulighet.
Velger vi lyset og går i retning av det, får vi mer lys. Jo mer vi beveger oss mot lyset, jo klarere skinner det - og desto mer ser og forstår vi. Men snur vi ryggen til lyset og går mot mørket, er det mørke vi får - et mørke vi selv har valgt.

Du kan lese mer om dette i min bok Våg å tenke – våg å tro!
(ISBN 978-82-303-1070-0 Distributør: ProklaMedia)