Øyvinds Gaarder Andersens blogg

Mitt foto
Name:

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, som nettopp er opprettet av baptistene og pinsebevegelsen. Han underviser også ved Hedmarktoppen og Sandvik Folkehøyskole. Andersen er født i Bergen og vokste opp der. Pinsekirken Tabernaklet var hans åndelige hjem. I 1979 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet. De senere år har han reist en god del som forkynner til ulike land, spesielt til Russland og Afrika. Andersen har skrevet flere bøker. Den siste, som kom ut i juni er "Våg å tenke - våg å tro!", en bok om trosforsvar. Dessuten er Andersen daglig leder i stiftelsen Global Misjon.

onsdag, februar 13, 2008

Feil om homofile foreldre

Vi tutes ørene fulle av påstander om at det er like bra for barn å vokse opp med homofile foreldre, som i en normal familiesituasjon. For eksempel sies det: "Internasjonal forskning de siste 25 årene har vist at det ikke er noen forskjell på å vokse opp med heterofile eller homofile foreldre."
Men dette er feil. Det er en påstand som er mer preget av ideologi enn av seriøs forskning.

R. Lerner, Ph.D, og A. Nagai, Ph.D, to amerikanske spesialister på samfunnsvitenskapelig forskning, gjennomgikk 49 studier av barns oppvekstvilkår med homofile par. De presenterte resultatene i 2001 i boken No Basis: What the Studies Don't Tell Us About Same-Sex Parenting.
Se www.marriagewatch.org/publications/nobasis.htm)

Lerner og Nagai la til grunn seks grunnleggende prinsipper for samfunnsvitenskapelig forskning, og så på de 49 undersøkelsene i lys av disse. De fant at alle av dem inneholdt minst en alvorlig metodefeil. Derfor har disse undersøkelsene begrenset verdi, og det kan ikke trekkes allmenne konklusjoner av dem, sier Lerner og Nagai. De peker blant annet på følgende svakheter:

- Bare én av studiene benyttet deltakere fra et tilfeldig utvalg av personer. De andre 48 bestod av selvrekrutterende grupper skaffet ved annonser i homofile blader og verving i homofile miljøer.
- Mange av studiene brukte ingen heterofil kontrollgruppe til sammenligning. De som gjorde det, benyttet seg ofte av grupper som hadde ulik utdannelse, inntekt, sosial posisjon og lignende.
- De aller fleste studiene ble gjennomført av forskere som støtter homofiles kampsaker.
- Nesten samtlige studier ble utført med svært små grupper av noen få titalls deltakere.

Lengdestudier over flere år eksisterer nesten heller ikke. Derfor er det ikke dekning for å hevde at det er liten forskjell mellom å vokse opp i heterofil eller homofil sammenheng. Det finnes derimot funn som peker i stikk motsatt retning.
Som nevnt, bare én av de 49 studiene brukte et tilfeldig utvalg av deltakere, som slik sett kan sies å være representativ.Blant barna i denne studien som vokste opp med et homofilt par, definerte 35% seg som homofile når de nådde voksen alder - mot rundt 1% i den generelle befolkningen.

Lær av Frankrike!
Det er underlig at den norske regjering og norske politikere har et slikt hastverk med å gjennomføre en så dramatisk lovendring som vil få slike store konsekvenser for ikke minst barna. Dette står i grell kontrast til det sekulære Frankrike. De har de i motsetning til Norge foretatt en grundig utredning.
En kommisjon bestående av 30 politikere og fagfolk ble nedsatt i januar 2005. De konkluderte i 2006 med at Frankrike ikke bør innføre en kjønnsnøytral ekteskapslov, og at landet heller ikke bør åpne for homofil adopsjon.

Et hovedargument for denne kommisjonen er at barnas rettigheter bør stå i sentrum. Man må ikke gjøre et ønske om å få barn til en rettighet til å få barn. Denne franske kommisjonen sier at det er sentralt for ekteskapet å få barn, derfor går de imot en endring av ekteskapsloven slik at likekjønnede par skulle få ekteskapelig status.

Komitéen peker på lovgivningens symbolske kraft og mener at Loven ikke bør endres annet enn med ”skjelvende hånd”, dvs. alltid med stor grad av forsiktighet og uten å ville fremskynde den sosiale utvikling gjennom å revolusjonere lovgivningen.
Franske domstoler anser det ikke som diskriminering å behandle heteroseksuelle og likekjønnede par ulikt, gitt den biologisk betingede evnen heteroseksuelle par har til å unnfange barn. Barn skal tas imot i sosialt aksepterte former for familie, ikke utsettes for en instrumentalisering for at nye familiekonstellasjoner skal oppnå anerkjennelse, sies det videre.

På nettstedet www.morfarbarn.no kan både hele denne franske rapporten, og et sammendrag av den leses.