Mynter fra Josefs tid,med Josefs navn, funnet

Arkeologer har funnet gamle egyptiske mynter fra Josefs tid. En av myntene har Josefs navn inngravert, både navnet Josef, skrevet med hieroglyfer, og hans egyptiske navn. Det er også et bilde av Josef.
Dette funnet bekrefter på en meget interessant måte Bibelens beretning om Josef.

For det første motbeviser funnet av disse myntene hva en del historikere har hevdet, nemlig at de gamle egypterne ikke brukte mynter på denne tiden. De drev med byttehandel i stedet. Men disse myntene viser at samfunnet var mer sofistikert enn som så, akkurat slik Bibelen beskriver for oss.

Lederen for forskerteamet, Dr. Sai’d Thabet, forteller at disse myntene ble funnet i Det egyptiske museet hvor de var blitt klassifisert som amuletter, og lagret uten nøyere undersøkelser i lukkede bokser.
Man fant mynter fra ulike perioder, både før og etter Josefs tid. En mynt har en inskripsjon og et bilde av en ku, som minner om faraos drøm om de syv fete og de syv magre kuene.

”Josefs navn sees to ganger på denne mynten, skrevet med hieroglyfer: en gang det opprinnelige navnet, Josef, og en gang hans egyptiske navn… Det er også et bilde av Josef, som var en del av den egyptiske administrasjonen på den tiden (Al-Ahram (Egypt), 22.09.2009).

Se:
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1253820674074&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull
http://www.memri.org/bin/articles.cgi?Page=countries&Area=egypt&ID=SP256109

Stortingsvalget 2009 – et avgjørende valg!

Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner… for alle mennesker, for konger og alle som er i høy stilling…

1 Tim 2,1-2

Mandag den 14. september er det stortingsvalg. Ethvert stortingsvalg er viktig. Hvem som skal styre landet og hvem som skal utgjøre den lovgivende forsamling, er på ingen måte uvesentlig. Derfor bør vi være våkne og be nå i innspurten av valgkampen! De jevne meningsmålingene kan også anspore oss til det.
Og alle bør bruke sin stemmerett, ellers gir de sin stemme til noen andre – til et parti de kanskje ikke ville stemt på.

Viktige verdivalg!
Det sies gjerne at evangeliets forkynnere ikke skal ta partipolitisk stilling. Den kristne tro er hevet over partipolitiske skillelinjer. Det er sant.
Men samtidig tar man stilling i viktige verdispørsmål, i viktige etiske spørsmål, når man stemmer på et parti. Noen ganger dreier dette seg om så avgjørende saker at man ikke kan tie – selv om det innebærer å uttale seg om partiprogrammer.
Ved forrige stortingsvalg var det tydelig at en ny ekteskapslov kunne bli innført, alt etter hvilke partier som fikk flertall. Den gangen hevdet jeg at kristne som ville være bibeltro, ikke burde stemme på partier som hadde programfestet ny ekteskapslov. Nå er dessverre en slik lov innført, støttet også av partirepresentanter man ikke hadde ventet det av.

Religionsfriheten
Også ved årets valg tar man viktige verdivalg. For det første burde et nytt storting omgjøre den nye ekteskapsloven – som ikke minst innebærer et overgrep mot barns rettigheter når det gjelder å ha en mor og en far.
Så har ett parti, FRP, tatt temaet aktiv dødshjelp i sin sitt program. Heldigvis går både legeforeningen og de øvrige partiene imot dette. I kommende stortingsperiode får nok et slikt forslag derfor neppe tilslutning. Men på sikt er det all grunn til å ta dette alvorlig.

Årets valg handler i stor grad om demokratiske rettigheter, om religionsfrihet - om frihet til å følge sin overbevisning, i stedet for å styres av en formynderstat. Her har det fra den nåværende rødgrønne regjeringen kommet skremmende signaler. Et eksempel er at Frelsesarmeens Ungdom ble fratatt statstøtten fordi organisasjonen fastholder Bibelens syn på homofili.
Nå ble dette riktignok omgjort. Men det første vedtaket er likevel symptomatisk for de holdninger som råder. Man merker signalene fra regjeringspartier som viser sitt ønske om å presse trossamfunn og organisasjoner til ensretting, i tråd med regjeringens syn. Den helt berettigede statsstøtte som disse trossamfunn og organisasjoner får, er begynt å bli truet.
Ja, på visse områder har den negative innstilingen til private kristne tiltak allerede gitt betydelige utslag. For eksempel er både Frelsesarmeens og Evangeliesenterets arbeid overfor rusmisbrukere blitt kraftig beskåret på grunn av redusert støtte fra det offentlige.
Den negative innstillingen til private kristne skoler merkes også, selv om et kompromiss ble inngått. Spesielt fra ett av regjeringspartiene, SV, er dette tydelig.

Asylpolitikken er et annet tema som hører inn under religionsfriheten. Norske myndigheter tar ikke forfølgelse på grunn av religion på alvor. Iranske konvertitter er et tydelig eksempel på det. På dette området er det bare KrF som har engasjert seg.

Så disse spørsmålene er det all grunn å ta i betraktning når man går til stemmeurnene.

Kampanje i Kigoma

Her kommer en fersk rapport fra Kigoma i Tanzania hvor vi avsluttet en evangeliseringskampanje i sentrum av byen søndag kveld. I dagene før hadde vi seminarer i en av kirkene der.

Flere tusen mennesker var til stede på møtene utendørs. Mange ga respons på frelsesinnbydelsen. Og mange vitnet om helbredelse.

Et øye
Under seminaret onsdag kveld var vi vitne til et meget sterkt under. En eldre enke søkte forbønn for smerter i øynene og i hodet. Hennes høyre øye var totalt blindt. Det så ikke ut til å ha vært i bruk på flere år. Pupillen var ikke synlig. Iris kunne bare sees så vidt i den ene kanten på høyre side, ellers så du bare det hvite av øyet. Under forbønnen beveget øyet seg slik at pupillen kom frem. Plutselig, og ganske kjapt, kunne hun se min finger på høyre side, men ikke rett frem. Så, i løpet av noen minutter kunne hun se bedre og bedre og telle fingrene på avstand. I begynnelsen koordinerte ikke det høyre øyet med det andre, men beveget seg hit og dit. Etter en stund imidlertid var koordinasjonen perfekt. Det tidligere døde øyet så helt friskt ut! Det var en meget sterk opplevelse å være vitne til denne forandringen i løpet av ikke så mange minutter!
På det samme seminaret ble en døvstum jente på 4 – 5 år helbredet. Hun var tilnærmelsesvis 100% døv, men begynte å høre. Hun begynte også å prøve å gjenta ord.

Offentlig frihet til å forkynne
Det var viktig med disse møtene på byens offentlige plass. Som tidligere fortalt prøvde, i 2006, den daværende lokale politisjefen, selv muslim, å stoppe en møtekampanje – selv om den foregikk på kirkens tomt. Politiet kom med våpen for å stoppe møtene, selv om det var avtalt med guvernøren at møtene kunne avholdes på kirkens tomt.
Pastor Wilson nektet å etterkomme politiets ordre om å sende folket vekk. I stedet ringte han guvernøren som umiddelbart beordret politisjefen å fjerne seg fra kirkens tomt. Senere ble denne politisjefen degradert fra sin stilling. De føderale myndighetene vil ha religionsfrihet. Restriksjonene, som gjorde at kirkens tomt ble brukt, ble begrunnet med sikkerhetshensyn, på grunn av trusler fra muslimsk hold.
Men nå fikk vi altså tillatelse til å bruke plassen i 4 dager. Og det oppstod ingen problemer.

I skrivende stund er jeg i Dar Es Salaam hvor jeg har seminar i pastor John Saids kirke.

Kampanje ved Tanganyika-sjøen

I skrivende stund er jeg i Tanzania og forbereder en stor kampanje i Kigoma ved Tanganyika-sjøen, den 21. - 26. juli.

Det var her Stanley i sin tid fant Livingstone. Kampanjen arrangeres i samarbeid med lokale menigheter. Min stiftelse, Global Misjon, har sponset det meste av utgiftene knyttet til kampanjen.
Hovedkontakten i Kigoma er pastor Wilson, som er pastor for en menighet på 2500 medlemmer – sprunget ut av svensk pinsemisjon. Mange lokale menigheter blir med. På formiddagene blir det seminar, på kveldene vekkelsesmøter utendørs med tusenvis av tilhørere. I 4 dager har vi fått tillatelse til møter på en åpen plass midt i byen. I dagene før blir det seminar på kirkens tomt.

Muslimer
I 2006 var planen å ha en tilsvarende kampanje i Kigoma, men myndighetene ga ikke tillatelse til møter utendørs. En vesentlig grunn til det var at muslimer hadde laget bråk og kommet med trusler. Den lokale politisjefen, som selv var muslim, prøvde til og med å stoppe evangelist Egon Falks møter der, selv om de holdt til i pastor Wilsons kirke.
Denne politisjefen er senere blitt fratatt sin stilling. De nasjonale myndighetene vil ha religionsfrihet.

Les mer om dette i bloggartikkelen på denne bloggen den 30. oktober 2006.


Gjennombrudd for tegn og under
Vi har stor forventning til møtene i Kigoma! Vi tror at mange vil bli frelst og helbredet. Paulus skrev at han forkynte evangeliet ”ved ord og gjerning, ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft” (Rom 15,18-19). Nettopp dette er en nøkkel til å nå mennesker med evangeliet Derfor har vi tro for gjennombrudd når det gjelder tegn og under. Dette er ikke minst viktig også for at de nasjonale forkynnerne skal få en øket frimodighet på dette området. Det er faktisk behov for det.
Øyvind Hansen og hans kone, Turid, blir med til Kigoma. Likeså blir min kone, Yvonne, med. Hansen er pastor for en luthersk frimenighet i Bergen. Han har vært et par ganger i Brasil med Randy Clark, og sett store under skje. Nå ønsker vi sammen å ta nye steg i tro.

John Said og Dar Es Salaam
John Said kommer fra Kigoma, fra en muslimsk familie. En drøm Herren ga ham førte til hans omvendelse. Han kom senere til Dar Es Salaam, og bygde der etter hvert opp et språkinstitutt, English Fountain.
I 2003 var han med på et pastorseminar jeg hadde i Dar Es Salaam. Det ble starten på en ny tjeneste preget av tegn og under. Nå er han pastor i Dar Es Salaam, den største byen i Tanzania. Erfaringen av Den Hellige Ånds kraft står sentralt i denne menigheten. Stadig skjer det helbredelser. De er også i ferd med å bygge et nytt stort kirkebygg.
John Said blir med på kampanjen i Kigoma. Uken etter skal jeg ha seminar i Saids menighet i Dar Es Salaam. Målet med seminaret er at menigheten skal få et enda sterkere grunnlag for å nå ut, og oppleve vekst og fremgang.

Se også http://www.globalmisjon.org/

En pause – og oppfølging

Det har blitt en lengre pause i skrivingen på denne bloggen. Men nå følger jeg opp.

Først en oppdatering når det gjelder det iranske ekteparet Homeira og Reza. Her jobber vi med forberedelse til rettssak. Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe har sagt ja på første nivå til å ta saken. Men det venter en behandling til, i referansegruppen, og det venter vi svar på.

Dette er en viktig sak som dreier seg om kamp for religionsfriheten. På dette punkt svikter Norge! Hvordan kan man sende mennesker som har forlatt islam, tilbake til Iran, til det regimet som nylig har vist sitt sanne ansikt?

I mellomtiden er Homeira og Reza blitt en kasteball mellom ulike myndighetsinstanser når det gjelder økonomisk underhold. Reza hadde jo fast jobb, og lå ikke samfunnet til last. Så ble han fratatt sin arbeidstillatelse. Siden da har de vært avhengig av gaver fra venner og støttepartnere for å ha penger til mat og livets opphold.

Homeira er gravid med termin i slutten av juli. Det er grunnen til at de foreløpig har fått bli, noen uker. Om de skal få økonomisk hjelp av myndighetene, må de imidlertid flytte til et asylmottak. Men dels er det vanskelig å få plass der, dels er boforholdene der slik at vi ikke kan sende en kvinne som nå skal til å føde, dit.

Les mer om denne saken på www.filadelfia-hamar.no

Norge bryter med religionsfriheten

Et kristent iransk ektepar, Gholamreza og Homeira, har nettopp fått endelig avslag på sin søknad om asyl. Nå vil Utlendingsnemnda (UNE) sende dem tilbake til Iran. Den hevder at det er trygt for dem å gjøre det. Men her prøver nemnden å bortforklare virkeligheten. Realiteten er at Norge på dette punkt bryter med religionsfriheten.

Dette påpekes i en rapport som NOAS, Norges Kristne råd, Mellomkirkelig råd og Misjon i Øst står bak. Rapporten er utarbeidet av advokat Advokat Thom Arne Hellerslia. (Se http://www.nmio.no/modules/news/article.php?storyid=597 og http://www.nmio.no/uploads/smartsection/1234394385.pdf)

Spørsmål i Stortinget
Faktum er at kristne konvertitter i Iran i høyeste grad risikerer forfølgelse, fengsel - og kanskje også å bli drept.
På bakgrunn av dette sendte Bjørg Tørresdal i KrF den 21.04 skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren, ved Stortingets president, om Norges tvangssending av kristne konvertitter til land som Iran. (Se bl.a.:
http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155947&Itemid=26)

Brudd med religionsfriheten
Utlendingsnemnda skriver blant annet i avslaget til Reza: ” Ifølge utlendingsforvaltningens fagenhet for landsinformasjon (Landinfo: Respons: Kristne og konvertitter, 4. mars 2009) kan iranske konvertitter som opptrer diskré og lar troen være et privat forhold der religiøs praksis skjer innenfor menighetens rammer, leve uten å få problemer med myndighetene. Problemer med myndighetene oppstår ved aktiv misjonerende virksomhet ovenfor muslimer, og det er derfor først og fremst personer blant lederskapet i de evangeliserende kirkene som kommer i myndighetens søkelys.
Nemnda legger til grunn at det ikke er slik at en som konverterer til kristendommen, av den grunn blir utsatt for forfølgelse i Iran. De som har vært spesielt utsatt, har i utganspunktet vært konvertitter som har latt seg ordinere til prester og bedrevet aktiv utadrettet virksomhet med sikte på å omvende muslimer.
På denne bakgrunn legger nemnda til grunn at konvertitter ikke på generelt grunnlag risikerer forfølgelse i Iran."

Det Utlendingsnemnda her sier, vitner om at den ikke tar tros- og ytringsfriheten på alvor. Ville man for eksempel forvente at en sovjetisk dissident skulle la sine synspunkt være et privat forhold? Når nemnden forutsetter at man skal gå stille i dørene med sin tro, bryter den med religionsfriheten. Ifølge den skal man kunne gi uttrykk for sin tro både privat og offentlig. Dette påpeker også Bjørg Tørresdal i sitt brev til arbeids- og inkluderingsministeren.

Det hører med til den kristne tros vesen å vitne om sin tro for å vinne andre. Apg 1, 8 sier: ”dere skal være mine vitner… like til jordens ender”. Betegnende nok er det greske ord for vitne nettopp martyr. Som kjent ble for eksempel de første kristne ofte martyrer av denne grunn – fordi de nektet å tie stille om sin tro.

Førfølgelsen i Iran
Det er åpenbart at kristne konvertitter i Iran utsettes for førfølgelse, både fra familie og fra myndigheter. Stig Magne Heitmann i organisasjonen Åpne Dører (Open Doors) forteller at Irans parlament i september 2008 vedtok en lov som gir dødsstraff for mannlige konvertitter (som har forlatt islam) og livsvarig fengsel for kvinnelige. Selv om det ennå ikke er felt dødsdommer, er mange blitt arrestert, fengslet og torturert. ”Vi har kjennskap til at tortur og fengselsopphold har medført død, ”sier Heitmann.
Og han forteller videre: ”En av Open Doors sine mest sentrale medarbeidere - som vi ikke kan nevne navn på - er på flukt med hele sin familie. Vår nettside opendoors.no forteller... om to kvinner som er arrestert og fengslet i det beryktede Evin-fengselet. Amnesty International følger deres sak og ber oss om å protestere overfor ambassaden.”
(http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155942&Itemid=26)

Et annet eksempel: En domstol i Shiraz dømte den 10. mars tre konvertitter til å slutte med kristne aktiviteter. En dommer i en islamsk revolusjonær domstol ga en åtte måneders betinget fengselsdom med fem års prøvetid.
(http://www.opendoors.no/sider/tekst.asp?SIDE=3224)

Rettssak mot staten
Det er en skam at den norske stat ikke tar tros- og ytringsfriheten mer på alvor, og vil utsette uskyldige mennesker for en slik fare for forfølgelse, fengsel og død. Derfor planlegges det å reise rettssak mot staten i denne saken.

Seminar om helbredelse, tegn og under på Høyskolen for ledelse og teologi (HLT)

Høyskolen for ledelse og teologi er en ny høyskole som pinsebevegelsen og baptistene er i ferd med å bygge opp. Visjonen er å kombinere akademia og åndskraft, karismatisk kristendom og et høyt akademisk nivå. Mottoet er Apg 1,8: Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner!

Et seminar om helbredelse, tegn og under er derfor helt i tråd med skolens visjon. Det handler om å utruste mennesker til å være vitner i Åndens kraft.
Datoene for dette seminaret er onsdag 6. og torsdag 7. mai.

Hovedtaler: Randy Clark
Hovedtaler er Randy Clark, banebryteren for Toronto-fornyelsen. Randy Clark har de senere år kjent et kall til å arbeide for gjennombrudd for helbredelse, tegn og under. Han leder en organisasjon som kalles Global Awakening (www.globalawakening.com). Visjonen er å trene og utruste misjonærer til å gå ut i hele verden i Åndens overnaturlige kraft, både i eget land og andre land. Clark har dels seminarer i den vestlige verden, og dels store kampanjer i den tredje verden, preget av sterke tegn og under.
Selv deltok jeg på et helbredelsesseminar som Randy Clark arrangerte i USA i fjor høst (se blogg art. den 02.10.2008). Akkurat dette seminaret hadde også en akademisk vinkling hvor flere av talerne hadde doktorgrader, innen psykiatri, medisin eller teologi.

Randy Clark er både meget nøktern, jordnær og dristig på samme tid. Han er opptatt av hva resultatene blir når det gjelder helbredelse, ikke av øvrige synlige manifestasjoner. Clark har sett mange sterke under de senere årene, men han ønsker enda større gjennombrudd, både i kvantitet og kvalitet. Samtidig er visjonen å få andre, så mange som mulig, igangsatt i forbønn for syke – og være vitner preget av de medfølgende tegn.

Seminar og helbredelsesmøter
På formiddagene vil det være seminar om helbredelse i Høyskolens lokaler på Stabekk i Bærum. Om kveldene vil det være helbredelsesmøter i Filadelfia, Oslo. Både seminarene og kveldsmøtene vil være åpne for alle.

Det er to målsetninger med seminaret: Dels er ønsket at mennesker skal utrustes til tjeneste på dette området, dels er hensikten å be for syke og se helbredelser skje. På kveldsmøtene vil det bli tatt god tid til dette.

Seminaret arrangeres for øvrig i samarbeid med Sandvik Folkehøgskole. Se http://www.hoyskolen.org/ og http://www.sandvik.fhs.no/

Wynne Lewis hjem til Gud

Vi har nettopp fått melding om at Wynne Lewis er død. Han var en av de ledende forkynnerne i den inter-nasjonale pinsebevegelsen. Under hans ledelse vokste Kensington Temple i London fra noen hundre medlemmer til en megakirke på flere tusen. Senere ble han nasjonal leder for pinseretningen Elim i England. Og som ”pensjonist” reiste han stadig verden rundt.

Wynne Lewis’ tale under pinsevennenes verdenskonferanse i Oslo i 1992 huskes fortsatt av mange. Der fortalte han om hvordan veksten i Kensington Temple hadde skjedd. Nøkkelen var åpenhet for Den Hellige Ånd.
Wynne Lewis var ofte i Norge. I fjor var han hovedtaler på pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen.
Selv fikk jeg anledning til å bli godt kjent med ham, spesielt fordi jeg fikk det privilegium å bringe ham til Russland et par ganger.

Ikke lev under ditt potensiale!
Wynne Lewis både oppmuntret og utfordret oss på en meget positiv måte. ”Ikke lev under ditt potensiale,” var noe han ofte sa. Og han kunne utfordre, for det han hadde utrettet, talte for seg selv.

Jeg husker hvordan han delte med meg hvordan veksten i Kensington Temple begynte. Han hadde hatt tro for at kirken skulle bli full på ny, slik det hadde vært tidligere, i en tid av vekkelse.
Og antall tilhørere hadde vokst. Så ble han utsatt for en bilulykke. Han var meget dårlig og sa til menighetens ledelse at de kanskje måtte se seg om etter en ny pastor. Men der på sykehuset spurte han Gud: ”Prøver du å si meg noe som jeg har hatt det for travelt til å høre?”
”Ja,” fikk han til svar. ”Du skal bygge en menighet for meg på 5 000 medlemmer!”
”Men, hvordan er det mulig,” spurte Wynne.
Han kjente ikke til at det fantes noen slik menighet.

Wynne kom fra Wales, fra et kullgruvedistrikt der. Menighet for ham var det han var vant til der, en flokk på 50 stykker. Men som han sa: Gud måtte ta fra ham de gamle modellene og gi ham nye modeller. Det som han tenkte var umulig, var ikke umulig for Gud.
Sammen med denne utfordringen om å bygge en menighet på 5 000 (i første omgang), kom utfordringen om å slippe Den Hellige Ånd til med en ny åpenhet, i gudstjenestene og ellers.

Wynne Lewis døde i Paris den 24. mars på vei hjem etter forkynneroppdrag i ulike land. Han ble 76 år (Ifølge Korsets Seiers nettside 27.03.09)

Jeg minnes Wynne Lewis med stor takknemlighet. Hans utfordring om ikke å leve under vårt potensiale, vil jeg ikke glemme.

Statlig overgrep mot Norge IDAG

Det har vakt betydelig oppsikt at flertallet i Kulturrådet har besluttet å frata Norge I DAG pressestøtten. Med rette kalles dette for statlig sensur og statlig meningstvang.

Flere politikere har kommet på banen, og tar skarp avstand fra vedtaket. Aviser som Vårt Land, DagenMagazinet og Korsets Seier uttrykker sin støtte til Norge IDAG.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, støtter også Norge IDAG. Det vil være et tap for norsk presse om avisen skulle bli borte, sier han. "Jeg er skeptisk til en ordning der noen går inn og opptrer som en slags overredaktører, en instans som vurderer journalistisk kvalitet i det enkelte medium. Det er ikke en god ordning," sier Kokkvold (DagenMagazinet 26.03).

Her er det tydeligvis en kamp som må kjempes for pressefriheten! Norge IDAG må oppmuntres til å kjempe, gjennom alle tilgjengelige kanaler, for å få den pressestøtten de har krav på. Og de bør få støtte fra alle, både fra de som er på linje med avisen – og de som ikke er det. For her er det pressefrihet i motsetning til meningstvang det handler om.