Synd ifølge geografi
Flertallet i Kirkerådet i Den norske kirke anbefaler at det skal være opp til biskopen og bispedømmerådet i hvert enkelt bispedømme om de vil akseptere homofilt samboende i kirkens tjeneste. Med andre ord: Det som er synd i Bergen for eksempel, er ikke synd i Hamar eller Oslo.
Men nå har Bibelen faktisk uttalt seg om saken, og dens tale er krystallklar. Med hvilken rett kan så kirkeråd eller biskoper eller andre opphøye seg til dommer over hva Gud sier i sitt ord?
For 10 år siden kirkesplittende
I 1997 sa biskopene i Den norske kirke: "Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære."
Nå, ti år senere, har pipen fått en annen lyd. Ifølge noen er homofilt samliv ikke synd. Ifølge andre er det synd, men ikke kirkesplittende. Men det betyr at spørsmålet om homofilt samliv er mindre alvorlig enn for eksempel ulikt nattverdssyn eller dåpssyn. For ulik oppfatning av dåp og nattverd er de facto kirkesplittende, selv om evangeliske kristne samarbeider på tvers av kirkesamfunnsgrensene.
Men spørsmålet om homofili er langt mer alvorlig enn ulik oppfatning om for eksempel dåp og nattverd. Nå er det biskoper, som blant annet Ole Christian Kvarme og Olav Skjevesland, som taler bibelsk om denne saken. Skjevesland har da også tatt avstand fra det siste vedtaket i Kirkerådet. Og biskopen i Bergen, Hagesæther, har vært modig nok til å opplyse i stillingsannonser om at det vil spørres om samlivsform. Det står det respekt av!
Likevel tar ikke de biskopene som vil holde fast ved Bibelens ord, saken alvorlig nok. De lar ikke dette spørsmålet være kirkesplittende, men vil holde fast ved kirkens enhet og ha gudstjenestefellesskap med de som står for vranglære. Denne tankegangen er det også som preger Kirkerådets anbefaling.
Vanskelig med fellesmøter
En vesentlig grunn til denne utviklingen er statskirkeordningen. Skiftende regjeringer kan uten problem innsette biskoper med de politisk korrekte meninger, uten å bry seg om hva Bibelen måtte si. Noen har hatt et konservativt syn og endret oppfatning - og slik latt seg drive med tidens strøm.
Fellesmøter eller felles gudstjenester blir mer og mer vanskelig i denne situasjonen. Jeg kjenner til et tilfelle i en av byene våre hvor menigheter måtte takke nei til økumenisk gudstjeneste på grunn av den innbydende domkirkes aksept av homofilt samliv.
Dette bør være opplagt. Har man gudstjenestefellesskap, sender man ut signaler om at "så alvorlig er det jo ikke…"
I 1916 måtte den nå verdensvide pinseretningen Assemblies of God ta et oppgjør med "Jesus only" læren som innebar en fornektelse av treenigheten. Når man leser om dette oppgjøret, minner det om oldkirkens oppgjør med ulike vranglærer. Det 18 måneder gamle Assemblies of God mistet 156 av 585 predikanter og over et hundre menigheter. Men det var et helt nødvendig oppgjør å ta.
I dag står vi overfor en parallell til oldkirkens kamp mot gnostisismen: En utydelig kristendom, preget av sekulær humanisme, som sier ja til det Bibelen sier klart nei til. Den aktuelle saken er i dag mer enn noe annet homofilt samliv.
Den katolske kirke
Paradoksalt nok har mange evangeliske kristne begynt å føle mer slektskap med den katolske kirke enn med store deler av Den norske kirke, som er blitt så preget av liberal teologi.
Ikke minst gir den tredje verdens kristenhet håp. Kristendommens tyngdepunkt er de senere tiår blitt flyttet til tidligere misjonsland. Det er der kristendommen går frem med stormskritt. Og det er oppmuntrende å registrere hvordan for eksempel den anglikanske kirken i Nigeria stiller det liberale lederskap i Vestens anglikanske kirke overfor ultimatum. Her trues det med rette med kirkesplittelse.
Flertallet i Kirkerådet i Den norske kirke anbefaler at det skal være opp til biskopen og bispedømmerådet i hvert enkelt bispedømme om de vil akseptere homofilt samboende i kirkens tjeneste. Med andre ord: Det som er synd i Bergen for eksempel, er ikke synd i Hamar eller Oslo.
Men nå har Bibelen faktisk uttalt seg om saken, og dens tale er krystallklar. Med hvilken rett kan så kirkeråd eller biskoper eller andre opphøye seg til dommer over hva Gud sier i sitt ord?
For 10 år siden kirkesplittende
I 1997 sa biskopene i Den norske kirke: "Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære."
Nå, ti år senere, har pipen fått en annen lyd. Ifølge noen er homofilt samliv ikke synd. Ifølge andre er det synd, men ikke kirkesplittende. Men det betyr at spørsmålet om homofilt samliv er mindre alvorlig enn for eksempel ulikt nattverdssyn eller dåpssyn. For ulik oppfatning av dåp og nattverd er de facto kirkesplittende, selv om evangeliske kristne samarbeider på tvers av kirkesamfunnsgrensene.
Men spørsmålet om homofili er langt mer alvorlig enn ulik oppfatning om for eksempel dåp og nattverd. Nå er det biskoper, som blant annet Ole Christian Kvarme og Olav Skjevesland, som taler bibelsk om denne saken. Skjevesland har da også tatt avstand fra det siste vedtaket i Kirkerådet. Og biskopen i Bergen, Hagesæther, har vært modig nok til å opplyse i stillingsannonser om at det vil spørres om samlivsform. Det står det respekt av!
Likevel tar ikke de biskopene som vil holde fast ved Bibelens ord, saken alvorlig nok. De lar ikke dette spørsmålet være kirkesplittende, men vil holde fast ved kirkens enhet og ha gudstjenestefellesskap med de som står for vranglære. Denne tankegangen er det også som preger Kirkerådets anbefaling.
Vanskelig med fellesmøter
En vesentlig grunn til denne utviklingen er statskirkeordningen. Skiftende regjeringer kan uten problem innsette biskoper med de politisk korrekte meninger, uten å bry seg om hva Bibelen måtte si. Noen har hatt et konservativt syn og endret oppfatning - og slik latt seg drive med tidens strøm.
Fellesmøter eller felles gudstjenester blir mer og mer vanskelig i denne situasjonen. Jeg kjenner til et tilfelle i en av byene våre hvor menigheter måtte takke nei til økumenisk gudstjeneste på grunn av den innbydende domkirkes aksept av homofilt samliv.
Dette bør være opplagt. Har man gudstjenestefellesskap, sender man ut signaler om at "så alvorlig er det jo ikke…"
I 1916 måtte den nå verdensvide pinseretningen Assemblies of God ta et oppgjør med "Jesus only" læren som innebar en fornektelse av treenigheten. Når man leser om dette oppgjøret, minner det om oldkirkens oppgjør med ulike vranglærer. Det 18 måneder gamle Assemblies of God mistet 156 av 585 predikanter og over et hundre menigheter. Men det var et helt nødvendig oppgjør å ta.
I dag står vi overfor en parallell til oldkirkens kamp mot gnostisismen: En utydelig kristendom, preget av sekulær humanisme, som sier ja til det Bibelen sier klart nei til. Den aktuelle saken er i dag mer enn noe annet homofilt samliv.
Den katolske kirke
Paradoksalt nok har mange evangeliske kristne begynt å føle mer slektskap med den katolske kirke enn med store deler av Den norske kirke, som er blitt så preget av liberal teologi.
Ikke minst gir den tredje verdens kristenhet håp. Kristendommens tyngdepunkt er de senere tiår blitt flyttet til tidligere misjonsland. Det er der kristendommen går frem med stormskritt. Og det er oppmuntrende å registrere hvordan for eksempel den anglikanske kirken i Nigeria stiller det liberale lederskap i Vestens anglikanske kirke overfor ultimatum. Her trues det med rette med kirkesplittelse.
posted by Øyvind Gaarder Andersen | 14:32
11 Comments:
Kjempeaktuell sak dette ja. Trist å se hva som skjer i Den Norske Kirke. Jeg måtte melde med ut av den for noen år siden grunnet dens løssluppenhet med vranglære. Jeg håper imidlertid fortsatt det beste for mine medkristnes vegne. Kanskje er det bare sunt at vranglæren åpenbares slik at bibeltroende kristne kan se hva vi står overfor...
Takk for en aktuell artikkel. Det er ikke vanskelig å forstå hensikten med det som skjer i kirka nå. Den onde har hast. Han vet at ved å ødelegge ekteskapet og dets ordning vil han ødelegge menighetene og troen på den levende Gud. Men vi tror på den levende Gud, og vi vet at dette vil vekke de sovende kristne opp igjen. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod...
Vi er mange som ber om vekkelse for landet vårt nå, og vi vet at Gud vil svare på disse bønnene. Da vil det reise seg en ny hær av kristne som proklamerer ut hva Guds Ord sier og som lever etter det.
Mange profetier har kommet i det siste om at Norge vil få denne vekkelsen og at vekkelsen vil spre seg nedover Europa.
La oss gå inn for Gud og bekjenne vår synd og komme nær Han igjen. Gud ønsker å reise opp sitt folk.
Takk for menn og kvinner som forkynner Guds sanne Ord. Takk Øyvind G Andersen for visdomsord i den tida vi nå lever i.
Trist å se hva som skjer i den Norske delen av fanatsind
Frysninger og Fosiler finnes og de er på nett og skriver blogger om ting de tror de har veldig god greie på.
For gud har jo sagt tydelig og klart i bibelen hva det er som gjelder.
http://www.bt.no/utenriks/article411706.ece
"La oss gå inn for Gud og bekjenne vår synd og komme nær Han igjen. Gud ønsker å reise opp sitt folk".
det er drittsekker som sier slike ting.
og det vitner om en farlig og politisk holdning. og ikke minst en sosial defekt andre må ta ansvar for å roe ned.
gå til et bibliotek og let bøker der du ellers tydeligvis ikke nærmer deg.
Og/eller gå til en fornuftig psykolog og ta en gjennomgang av dine tanker,uten å sensurere deg selv.jeg tror oppriktig at du vil komme til å skremme deg selv,kansje til sans og samling igjen,om du noengang har vert dev dem da, vel og merke.Rasp er et redskap
ment å bruke på grønnsaker,ikke på mennesket sin hjerne.unn deg selv en klype vanntro,og du vil kansje merke at hjernen din begynner å fungere bedre.
Takk for en viktig artikkel, Øyvind G Andersen. Ja, jeg sier også: "La oss gå inn for Gud og bekjenne vår synd". Vi må be om tilgivelse for at vi har forlatt Gud og begynt å tilbe andre guder.
Ved å bekjenne vår synd vil Gud reise oss opp igjen og velsigne oss!
Takk, Øyvind Andersen for at du setter ord på det veldig mange av oss føler på. Vi må fortsette å be for landet vårt.
ja vi kan gasse dem alle disse skitne og urene syndige.la oss bygge opp igjen konsentrasjonsleirene i europa vi trenger dem ikke som museer.homosexsuelle brenner sikkert godt.
I jesus navn.
Amen, takk for klar tale. Gud velsigne deg, Øyvind Andersen
Flott Øyvind.
Har vært noen ganger på Kola halvøya med Enok Hansen. Har hørt at du har vært der en årrekke.
Vær velsignet. jon
Hei Jon Erik!
Takk for din hilsen! Jo, jeg har vært ofte på Kola-halvøya.
"La oss gå inn for Gud og bekjenne vår synd og komme nær Han igjen".
"Ved og bekjenne vår syndvil Gud reise oss opp igjen og velsigne oss".
Vi trenger ikke lenger sydsforlatelse folkens. Vi kan lese i Heb.10 14-20. Uansett hva vi gjør eller ikke gjør, etter vi er blitt født på ny, så er vi alltid nær Gud. Det og løpe til Gud for å be om tilgivelse hver gang vi gjør noe "galt" er ikke bibelsk riktig. Det er trelldom. Vi er retferdige for Gud, fordi Jesus er vår retferdighet.
Når det gjelder velsignelses biten, så kan vi lese i bibelen, at Han har velsignet oss med all åndelig velsignelse.
Verket på Golgata var fullkomment. Vi trenger ikke å korsfeste Kristus flere ganger. Han roper ut "Det er fullbrakt". Da er det fullbrakt. Er ikke det herlig venner?
Legg inn en kommentar
<< Home