Ingmar Bergman er død
Vi har i dag fått meldingen om at Ingmar Bergman er død. Bergman er en av verdens største filmskapere. Kunstnerisk sett er det ingen tvil om det. Samtidig kjempet han stadig med spørsmålet om Guds eksistens og livets mening.
Bergman var sønn av en luthersk prest. Ikke minst i filmen Det syvende segl levendegjør han kirkemalerier fra middelalderen som han hadde sittet og sett på i små landsbykirker, mens faren preket. Det syvende segl vant Cannes prisen i 1956, og førte til hans internasjonale gjennombrudd.
Det syvende seg skildrer hvordan pesten, Svartedøden, herjet i Sverige i middelalderen. Gjennom dette påminner Bergman folk om det faktum at man en gang skal dø. I lys av det, hvilken mening har da livet? Finnes Gud, eller finnes han ikke? Ikke minst ridderen i filmen stiller disse spørsmålene med brennende intensitet, helt inn i sin egen død.
Hvilke svar har så Bergman selv å gi? I denne filmen kanskje han spør, mer enn å gi svar. Men senere utviklet han seg, dessverre, mer i ateistisk retning. Bergmans neste film heter Jordbærstedet.
Jordbær
Jordbær symboliserer for ham kjærlighet, skjønnhet og lykke. Men det er noe som er typisk for jordbær. De modnes fort, og varer ikke lenge. De må spises med én gang. Hvis ikke blir de bedervet, og må bare kastes.
Slik er det også med livets øyeblikk av kjærlighet, skjønnhet og lykke. De må gripes med en gang. Om man ikke gjør det, er de ugjenkallelig borte. Øyeblikket må gripes!
Det er mye livsvisdom i dette. Vi lever i et stadig nytt nå – i dette nå, i dette øyeblikk. Dette er det øyeblikk vi må bruke, gripe, glede oss over.
Men Bergman sier mer enn det. Er hele livet som et slikt jordbær, et slikt kortvarig, flyktig øyeblikk? Din lille stund på jorden – og det er alt? Siden er det ikke mer?
Men hvis dette er alt, hvilken mening har da livet? Det er dette Bergman spør om i filmen Det syvende segl. Det å hylle dette øyeblikk, livets øyeblikk - det å se storheten i din stund på jorden - er det et forsøk på å gi det ellers meningsløse liv mening?
I filmen Viskningar och rop (fra 1973) skildres tre søstre som opplevde ensomhet i forhold til hverandre. Men en av dem, Agnes, forteller i sin dagbok om en gang da de opplevde et øyeblikks nærhet. Det var mens de satt og husket i hagen sammen. Hun skriver:
- Jeg blundet og blundet, ville holde fast øyeblikket og tenkte: Det her er jo i alle fall lykke. Jeg kan ikke ønske noe bedre. Nå, noen minutter får jeg oppleve fullstendigheten. Og jeg kjenner en stor takknemlighet mot mitt liv som gir meg så mye.
Det er til å gråte av! Det er ikke bare menneskelig ensomhet som beskrives her. Det er kosmisk ensomhet, gudsfraværets ensomhet. Bergman skildrer på en meget sterk måte menneskets åndelige hunger: hunger etter mening, etter svar - hunger etter Gud. Alt han synes å kunne tilby, imidlertid, er øyeblikkets smuler. Men kan de mette menneskets åndelige sult?
Bekrefter ikke Bergman Augustins ord: "Du har skapt oss til deg, O Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg?"
"Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn," sa Jesus (Matt 4,4).
Vi har i dag fått meldingen om at Ingmar Bergman er død. Bergman er en av verdens største filmskapere. Kunstnerisk sett er det ingen tvil om det. Samtidig kjempet han stadig med spørsmålet om Guds eksistens og livets mening.
Bergman var sønn av en luthersk prest. Ikke minst i filmen Det syvende segl levendegjør han kirkemalerier fra middelalderen som han hadde sittet og sett på i små landsbykirker, mens faren preket. Det syvende segl vant Cannes prisen i 1956, og førte til hans internasjonale gjennombrudd.
Det syvende seg skildrer hvordan pesten, Svartedøden, herjet i Sverige i middelalderen. Gjennom dette påminner Bergman folk om det faktum at man en gang skal dø. I lys av det, hvilken mening har da livet? Finnes Gud, eller finnes han ikke? Ikke minst ridderen i filmen stiller disse spørsmålene med brennende intensitet, helt inn i sin egen død.
Hvilke svar har så Bergman selv å gi? I denne filmen kanskje han spør, mer enn å gi svar. Men senere utviklet han seg, dessverre, mer i ateistisk retning. Bergmans neste film heter Jordbærstedet.
Jordbær
Jordbær symboliserer for ham kjærlighet, skjønnhet og lykke. Men det er noe som er typisk for jordbær. De modnes fort, og varer ikke lenge. De må spises med én gang. Hvis ikke blir de bedervet, og må bare kastes.
Slik er det også med livets øyeblikk av kjærlighet, skjønnhet og lykke. De må gripes med en gang. Om man ikke gjør det, er de ugjenkallelig borte. Øyeblikket må gripes!
Det er mye livsvisdom i dette. Vi lever i et stadig nytt nå – i dette nå, i dette øyeblikk. Dette er det øyeblikk vi må bruke, gripe, glede oss over.
Men Bergman sier mer enn det. Er hele livet som et slikt jordbær, et slikt kortvarig, flyktig øyeblikk? Din lille stund på jorden – og det er alt? Siden er det ikke mer?
Men hvis dette er alt, hvilken mening har da livet? Det er dette Bergman spør om i filmen Det syvende segl. Det å hylle dette øyeblikk, livets øyeblikk - det å se storheten i din stund på jorden - er det et forsøk på å gi det ellers meningsløse liv mening?
I filmen Viskningar och rop (fra 1973) skildres tre søstre som opplevde ensomhet i forhold til hverandre. Men en av dem, Agnes, forteller i sin dagbok om en gang da de opplevde et øyeblikks nærhet. Det var mens de satt og husket i hagen sammen. Hun skriver:
- Jeg blundet og blundet, ville holde fast øyeblikket og tenkte: Det her er jo i alle fall lykke. Jeg kan ikke ønske noe bedre. Nå, noen minutter får jeg oppleve fullstendigheten. Og jeg kjenner en stor takknemlighet mot mitt liv som gir meg så mye.
Det er til å gråte av! Det er ikke bare menneskelig ensomhet som beskrives her. Det er kosmisk ensomhet, gudsfraværets ensomhet. Bergman skildrer på en meget sterk måte menneskets åndelige hunger: hunger etter mening, etter svar - hunger etter Gud. Alt han synes å kunne tilby, imidlertid, er øyeblikkets smuler. Men kan de mette menneskets åndelige sult?
Bekrefter ikke Bergman Augustins ord: "Du har skapt oss til deg, O Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg?"
"Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn," sa Jesus (Matt 4,4).
posted by Øyvind Gaarder Andersen | 18:26
3 Comments:
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Anonym sa...
nei, du leser Bergman gjennom dine briller og dem er det noe alvorlig galt med.din frekke...!
3:29 PM
Dette er kommentaren til "anonym" ovenfor. (Har bare tatt bort et bannord. De kan holdes borte fra bloggens kommentarer.)
Nå sa Bergman selv om filmen "Det syvende segl": "Det syvende segl er en allegori med et svært enkelt tema: mennesket, dets evige søken etter Gud og døden som det eneste sikre." (Fra Ingmar Bergman, Das siebente Siegel (Drehbuch), Hamburg, 1963, s. 7)
ja men du er en frekk faen allike vel,
og selv om bergman har sagt mye,så tror jeg neppe han ville nikket gjennkjenende til dine dustete tilnerminger.tulling! Og for en 1 dimensjonal flau avis du blogger i.
Ingen som vil ha noe med dere å gjøre,så da må derer grådige som dere er misbruke andres sted tid og penger,og gjøre deres egne smaløynede avis.prøv og stå på to føtter litt da,den ene er ikke den onde og den andre heller ei den gode.
din Tulling! og freke faen! ja ja ............... osv.
Legg inn en kommentar
<< Home