De taler i tunger

…de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.

Apg 2, 4

På pinsedag ble Jesu løfte oppfylt: "Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner…" (Apg 1, 8).
Et av utslagene av Åndens komme var at de talte i tunger. Det gjør Jesu etterfølgere fortsatt. Ja, faktisk flere enn noen gang - i ulike kirkesamfunn verden over. Hva er så hensikten med denne gaven? La oss se litt på noen sider ved den.

Hemmeligheter i Ånden
På pinsedag talte disiplene på språk de selv ikke forstod, men som tilhørerne skjønte. Det skjer fortsatt av og til, selv om det hører til unntakene. La meg nevne et kjent eksempel: Det gjennombrudd pinsevekkelsen fikk i Azusa Street i Los Angeles fikk en veldig omtale i media. Ved en anledning ble en reporter, som opprinnelig kom fra et ikke-engelsktalende land, sendt dit for å skrive om disse "sirkus-aktige" møtene. Der reiste imidlertid en kvinne seg, så rett på ham og talte i tunger til ham, på hans morsmål, og fortalte hemmeligheter fra hans liv som ingen andre enn han selv kunne vite noe om.

Men vanligvis forstår ikke den som taler i tunger hva som sies. Man "taler hemmeligheter i Ånden," forklarer Paulus (1 Kor 14, 2). Hva betyr så det? La meg illustrere med et par eksempler.
En kvinne våknet en natt med en følelse av at hun skulle be, men hun visste ikke hva hun skulle be om. Derfor bad hun i tunger. En hel time bad hun, så sterk var den nøden hun kjente. Da fikk hun se et syn. Hun så en mann ligge som død i en liten grashytte, omgitt av innfødte. Så fikk hun se ham reise seg igjen, frisk.
To år senere hørte hun denne mannen, som hun inntil da bare hadde sett i dette synet, tale på en misjonskonferanse i England. Hun snakket med ham og spurte om det hadde hendt ham noe slikt. Det hadde det. Han hadde vært døende av feber, og var på det tidspunktet alene med innfødte. Så ble han mirakuløst helbredet.
Hva skjedde? Jo, Gud så at denne mannen trengte forbønn, og Den Hellige Ånd sendte ut signaler: Be for ham! En som hadde sine åndelige antenner ute, oppfanget signalene og begynte å be. Fordi hun ikke visste hva hun skulle be om, bad hun i tunger, hemmeligheter i Ånden, etter som Ånden gav henne å be.
Slik kan vi be, både for andre mennesker og oss selv. Dette er en av måtene Den Hellige Ånd kommer oss til hjelp i bønnen (Rom 8, 26). Ikke alltid får vi vite hva vi har bedt for. Men kanskje vil vi bli forbauset en gang, hjemme i himmelen, over hva vi var med å be igjennom fordi vi var lydig og fulgte Åndens maning.

En elev jeg hadde for noen år tilbake, hadde fått tungetalen - i første omgang bare som ett ord. Men hun brukte dette ene ordet mens hun bad, blant annet mens hun syklet til og fra skolen. Så en dag, etter et par uker, mens hun satt hjemme og spilte piano og sang lovsanger, fikk hun en sterk nød for en venninne av seg. Hun bad med tårer for henne, og da kom også tungetalen som en foss. Senere fikk hun vite at hennes venninne akkurat da hadde prøvd å ta sitt eget liv.

Egen oppbyggelse
"Den som taler med tunger, oppbygger seg selv," skriver Paulus videre (1 Kor 14, 4). Men er det riktig, da? Er det ikke andre vi skal tenke på heller?
Skal vi ha noe å gi til andre, må vi også få noe selv. Vi behøver å oppbygges selv. En illustrasjon som kan brukes på dette, er et batteri, for eksempel et bilbatteri. Vi får ikke start på bilen hvis ikke batteriet er i orden. En gang min kone og jeg var på reise til Israel, hadde vi parkert bilen på Kastrup flyplass ved København. Da vi kom tilbake etter to uker, var bilen helt død. Det var ingen reaksjon da jeg vred om nøkkelen. Senere forstod vi at en leselampe i taket på bilen ikke var blitt slått av. Men en bensinstasjon på parkeringsplassen hadde ladeutstyr som de bare rullet bort til bilen vår og plugget til bilbatteriet. To kabler var det, en til hver batteripol. Og så var det bare å starte bilen og kjøre.
Vårt batteri kan også gå tomt, åndelig sett. Vi trenger å lades. Guds grunnleggende ladeustyr har to "kabler", Bibel og bønn, og det fungerer alltid. Men så har vi også et spesialladeutstyr, tungetalen, til egen oppbyggelse, til å lades åndelig.

Åndens stemme
En annen side ved den egne oppbyggelsen er å utvikle følsomhet for Åndens stemme. Gud taler hele tiden, men vårt problem er å oppfange hans tale, de signalene han sender.
Radiobølger kan illustrere forholdet. Vi er omgitt av radiobølger hele tiden, selv om vi ikke ser dem eller hører dem. Det er bare å slå på en radio, så bevises det. Men det er ikke nok bare å sette på radioen. Den må også stå på riktig stasjon eller bølgelengde. Ellers hører vi ikke noe, eller hører bare støy.

Slik er det også i forholdet til Gud. Vi må være på bølgelengde med Den Hellige Ånd og oppfange hans signaler. Tungetalen hjelper oss til å bli mer følsomme for Ånden. "For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber," forklarer Paulus (1 Kor 14, 14). Min ånd ber, inspirert av Den Hellige Ånd.