Om Soaking

Soaking er i fokus for tiden, og er blitt ganske mye diskutert. Jeg er blitt spurt om hva jeg mener om temaet.

Bløtlegging
Soaking er et engelsk ord som kan oversettes med oppbløting eller bløtlegging. Første gang jeg støtte på begrepet var i den katolske karismatikeren Francis MacNutts bøker om helbredelse. Han forteller at han ofte har opplevd at folk ble friskere etter forbønn, men ikke alltid helt bra. Da var det hans erfaring at det å bruke mer tid i forbønn - og gjerne be gjentatte ganger - førte til at de ble enda bedre, og kanskje også helt bra.
Han sammenligner det for eksempel med strålebehandling for kreft. Man får ikke bare en behandling, men flere for at sykdommen skal forsvinne. På lignende vis kan man bli bestrålt med Guds helbredende kraft gjentatte ganger - og da uten noen form for bivirkninger.

Vi har et eksempel når det gjelder Jesus selv. Han la hendene på en blind. Da så den blinde folk gå omkring som "trær". Etter at Jesus la hendene på ham en gang til, så den blinde klart (Mark 8,22-25). Om Jesus kunne legge hendene på en syk to ganger, kan vi også gjøre det - og enda flere ganger enn det om nødvendig.

Et bilde som illustrerer dette med soaking er en tørr, hard jorbunn. Heller man en bøtte med vann på en slik jordbunn, renner vannet bare vekk. Bakken er for hard til å ta imot vannet. Det må regne lenge, eller foretas kunstig vanning lenge, for at jorbunnen skal ta imot vannet. Den må bløtgjøres lenge. Slik kan det være med oss også når det gjelder Den Hellige Ånds virke på oss.

Fysiske manifestasjoner
Nå synes i senere tid ordet soaking særlig å ha blitt knyttet til det å ligge på gulvet. Det vil være galt, synes jeg, om soaking skulle identifiseres eksklusivt med det. Visst hender det ofte at folk faller, overveldet av Guds kraft og nærvær. Jeg har sett det mange ganger, og vet at det er reellt.
Men fysiske manifestasjoner skal ikke søkes. Det er ikke de som teller. Det er resultatet, hva frukten er - kanskje etter gjentatte berøringer av Guds ånd - som er viktig.
Wynne Lewis, som ble brukt av Gud til å bygge opp Kensington Temple i London til en megakirke, forteller:
På et møte et sted bad han for en ung mann som under forbønnen falt på gulvet og ble liggende å le. Mannen lå der et par timer og lo, så Wynne Lewis ble bekymret for ham og spurte etter de som var med ham. Foreldrene hans var der med ham. Wynne lurte på om de kanskje burde bringe den unge mannen hjem. "Nei," sa foreldrene, "det ville være synd å forstyrre ham nå. I morgen skal han bringes til lukket psykiatrisk avdeling og prognosen er at han vil måtte være der resten av sitt liv." Men denne mannen trengte aldri det. Gud helbredet ham fullstendig mens han lå på gulvet og lo.
Vi skal være forsiktig med å dømme om hva som skjer med mennesker under Guds ånds påvirkning. Det er ulike menneskelige reaksjoner på berøringen av Guds kraft. Men vi må aldri søke bestemte manifestasjoner av slike slag.

Soaking har ingenting å gjøre med om man ligger, sitter eller står, gråter eller ler. Det handler om å bli gjennomtrengt av Guds ånd - til ånd, sjel eller legeme, enten det merkes av andre eller ikke.