Hvorfor døde Jesus?
I en bloggartikkel den 23.12.07 skrev jeg om at i julen ble Gud menneske. Og jeg refererte til Anselm på 1100-tallet som sa det slik:
Ingen skal det uten mennesket.
Ingen kan det uten Gud.
Derfor ble Gud menneske.
Det var mennesket som hadde syndet og var skyldig. Men bare Gud kunne sone og frelse mennesket. Derfor ble Gud menneske.
I en kommentar til denne artikkelen er det en som spør:
Mennesket måtte gjere opp for seg. Og Gud måtte sjølv ta den jobben, ved å bli menneske. Men kvifor kunne ikkje Gud berre slette den skulda, når det var han sjølv som måtte sone likevel?
Det er et veldig godt spørsmål. La meg svare med å fortelle en historie.
Det var en konge i et land som gav en lov. Straffen for å bryte loven var offentlig pisking. En dag kom en av kongens tjenere til ham og fortalte at det var en som hadde brutt loven. "La vedkommende bli pisket!" sa kongen. "Det er bare en ting til jeg må si, Deres majestet," sa tjeneren: "Den som har brutt loven, er kongens egen mor".
Nå fikk ikke kongen det lett. Hva skulle han gjøre? Han kunne jo ikke piske sin egen mor! Han var altfor glad i henne til det.
Men hva ville følgene bli hvis han ikke gjorde det? Folk kunne si til ham: "Hvorfor straffer du oss når du ikke straffet din mor? Du gjør forskjell på folk. Du er ikke rettferdig!" Og de som sa slikt, ville ha rett.
Det endte med at kongen gav ordre om pisking. Da den skulle finne sted, hadde masse folk møtt frem for å se på. Men akkurat da piskingen skulle begynne, rev kongen av seg klærne på overkroppen, styrtet frem og tok hvert eneste piskeslag i stedet for moren.
Denne historien har bakgrunn i virkeligheten. Den forteller om Shamil, militær motstandsleder fra Dagestan, som kjempet mot tsar-regimets erobring av Kaukasus på 1800-tallet. Det gikk 25 år før han kapitulerte. Han ble ført til St. Petersburg. Derfra sendte tsaren ham til Kaluga, en by sørvest for Moskva.
I samfunnet Shamil ledet i Kaukasus, ble det oppdaget at en tyv hadde vært på ferde. Shamil minnet om loven angeånde stjeling, og fastsatte en straff: Den som ble tatt for tyveriet, skulle bøte med så og så mange piskeslag. En dag ble tyven tatt og ført frem for Shamil for å bli dømt. Tyven var hans egen mor.
Shamil fryktet anarki hvis ikke loven ble fulgt. Men å piske moren var utenkelig. Shamil kjempet i tre dager og tre netter før han kom ut av teltet sitt, etter å ha fattet en beslutning: Loven må følges. Straffen må sones. Men han tok på seg piskeslagene for sin mor.
Gud stod overfor et lignende vanskelig valg en gang. Han hadde gitt sine lover til mennesket, og mennesket brøt dem. Gud kunne ikke bare si: "Vi glemmer det! Vi ser gjennom fingrene med det." Gud er universets dommer og herre. Han må handle rettferdig. (1. Mos. 18, 25) Derfor må han straffe synden. Hvis ikke, ville han ikke være rettferdig, men derimot en korrupt dommer som ikke fulgte de lover han selv hadde gitt. Resultatet ville blitt kaos i universet.
Men Gud elsket oss mennesker altfor høyt til at han ville la oss lide straffen for vår synd. Det ville nemlig bety evig fortapelse - borte fra Gud. Det Gud har gjort, er noe lignende av det Shamil gjorde for sin mor: Gud elsker oss så høyt at han kom og tok straffen selv, i stedet for oss. Det var det Jesus gjorde da han hang på korset og døde for oss (Rom. 3, 23-26; 2. Kor. 5, 21).
I en bloggartikkel den 23.12.07 skrev jeg om at i julen ble Gud menneske. Og jeg refererte til Anselm på 1100-tallet som sa det slik:
Ingen skal det uten mennesket.
Ingen kan det uten Gud.
Derfor ble Gud menneske.
Det var mennesket som hadde syndet og var skyldig. Men bare Gud kunne sone og frelse mennesket. Derfor ble Gud menneske.
I en kommentar til denne artikkelen er det en som spør:
Mennesket måtte gjere opp for seg. Og Gud måtte sjølv ta den jobben, ved å bli menneske. Men kvifor kunne ikkje Gud berre slette den skulda, når det var han sjølv som måtte sone likevel?
Det er et veldig godt spørsmål. La meg svare med å fortelle en historie.
Det var en konge i et land som gav en lov. Straffen for å bryte loven var offentlig pisking. En dag kom en av kongens tjenere til ham og fortalte at det var en som hadde brutt loven. "La vedkommende bli pisket!" sa kongen. "Det er bare en ting til jeg må si, Deres majestet," sa tjeneren: "Den som har brutt loven, er kongens egen mor".
Nå fikk ikke kongen det lett. Hva skulle han gjøre? Han kunne jo ikke piske sin egen mor! Han var altfor glad i henne til det.
Men hva ville følgene bli hvis han ikke gjorde det? Folk kunne si til ham: "Hvorfor straffer du oss når du ikke straffet din mor? Du gjør forskjell på folk. Du er ikke rettferdig!" Og de som sa slikt, ville ha rett.
Det endte med at kongen gav ordre om pisking. Da den skulle finne sted, hadde masse folk møtt frem for å se på. Men akkurat da piskingen skulle begynne, rev kongen av seg klærne på overkroppen, styrtet frem og tok hvert eneste piskeslag i stedet for moren.
Denne historien har bakgrunn i virkeligheten. Den forteller om Shamil, militær motstandsleder fra Dagestan, som kjempet mot tsar-regimets erobring av Kaukasus på 1800-tallet. Det gikk 25 år før han kapitulerte. Han ble ført til St. Petersburg. Derfra sendte tsaren ham til Kaluga, en by sørvest for Moskva.
I samfunnet Shamil ledet i Kaukasus, ble det oppdaget at en tyv hadde vært på ferde. Shamil minnet om loven angeånde stjeling, og fastsatte en straff: Den som ble tatt for tyveriet, skulle bøte med så og så mange piskeslag. En dag ble tyven tatt og ført frem for Shamil for å bli dømt. Tyven var hans egen mor.
Shamil fryktet anarki hvis ikke loven ble fulgt. Men å piske moren var utenkelig. Shamil kjempet i tre dager og tre netter før han kom ut av teltet sitt, etter å ha fattet en beslutning: Loven må følges. Straffen må sones. Men han tok på seg piskeslagene for sin mor.
Gud stod overfor et lignende vanskelig valg en gang. Han hadde gitt sine lover til mennesket, og mennesket brøt dem. Gud kunne ikke bare si: "Vi glemmer det! Vi ser gjennom fingrene med det." Gud er universets dommer og herre. Han må handle rettferdig. (1. Mos. 18, 25) Derfor må han straffe synden. Hvis ikke, ville han ikke være rettferdig, men derimot en korrupt dommer som ikke fulgte de lover han selv hadde gitt. Resultatet ville blitt kaos i universet.
Men Gud elsket oss mennesker altfor høyt til at han ville la oss lide straffen for vår synd. Det ville nemlig bety evig fortapelse - borte fra Gud. Det Gud har gjort, er noe lignende av det Shamil gjorde for sin mor: Gud elsker oss så høyt at han kom og tok straffen selv, i stedet for oss. Det var det Jesus gjorde da han hang på korset og døde for oss (Rom. 3, 23-26; 2. Kor. 5, 21).
posted by Øyvind Gaarder Andersen | 18:53
7 Comments:
ja du skriver og skriver, men det var ikke noe ved dette som var et godt svar!!!
Gud er og forblir en vrangforestilling.
Dette argumentet ut fra personlig erfaring er det mest overbevisende for dem som har hatt en slik opplevelse. men det er det minst overbevisende for alle andre og for en hver som har psykologisk kunskap.Du sier du har oplevd gud direkte? Vel, noen mennesker har opplevd lyserød elefant, men det imponerer deg sannsynlighvis ikke.
kan den allmektige gud som kjenner framtiden finne allmakt til å ombestemmee framtiden?
Hvis gud er allestedsværende, må han allerede vite hvordan han skal gripe inn for å forandre historien ved å bruke sin allmakt.
Men det innebærer at han ikke kan ombestemme seg når det gjelder å gripe inn, og det betyr at han ikke er allmektig.
Hvorfor døde Jesus?
Gjør ikke alle det.
Det er mangen som dør ved urettferdig omstendigheter.Det er vel kunsthistoriens tideligere tiders prosesser som har utbrodert den.
Takk for gode blogg innlegg!
Takk for godt svar på spørsmålet!
http://richarddawkins.net/
Jeg bare lurer på, du skriver at "i julen ble Gud menneske".
Jeg husker å ha lest en artikkel i Dagen for noen år siden som grundig og troverdig påviste at Jesus faktisk ble født på en annen tid av året enn den 24./25. des. At noen bare bestemte at i julen så minnes vi at Gud ble menneske.
Interessant og givende blogginnlegg som forklarte Jesu offer for meg på en ny måte ! En som 35 år med annen kristen lære ennå ikke hadde klart .. Og til dere som ikke forstår vitsen med Kristus .. Dere går glipp av noe ! Men at jeg har noen sjans om evig liv det tror jeg ikke, jeg er ikke god nok til det.
Legg inn en kommentar
<< Home